FORTOLKNING - 2. februar 2016
Å selge menneskesjeler
και κινναμωμον και αμωμον και θυμιαματα και μυρον και λιβανον και οινον και ελαιον και σεμιδαλιν και σιτον και κτηνη και προβατα, και ιππων και ρεδων και σωματων και ψυχας ανθρωπων.
Og kanel og ingefær og røkelse og salve og virak og vin og olje og hvetemel og korn og kveg og sauer, og hester og vogner og kropper, og menneskers sjeler.
Dette er slutten på listen over varer som kjøpmennene fraktet i sine skip til det gamle Roma – alt ifølge Åpenbaringsboken (18:13). Boken tegner et detaljrikt bilde av den handelen som foregikk i imperiets hovedstad. Men hva er det som nevnes til slutt – σωματων και ψυχας ανθρωπων (somaton kai psychas anthropon)?
Det første, σωματων/somaton, «kropper» var i antikken et vanlig ord for «slaver». Slik er ordet brukt i den greske oversettelsen av Det gamle testamentet (σωματα και κτηνη και αργυριον «kropper og kveg og sølv», Tobit 10:10). Også i de greske papyrene fra hellenistisk tid finnes den samme betydningen. Denne bruken av ordet for «kropp» er forståelig; det var slavenes kropp som i de fleste sammenhenger betød noe.
Det andre uttrykket, ψυχας ανθρωπων/psychas anthropon betyr i utgangspunktet «menneskers sjeler». Ut fra sammenhengen ser vi at uttrykket her ikke viser til noen sjelelig eksistens utenfor kroppen; disse «sjelene» fraktes med handelsskipene slik som alt det andre. Det betyr her nærmest «levende mennesker». Avhengig av kontekst kan også dette uttrykket brukes om «slaver», slik som i Esekiel 27:13, der det inngår i en lignende liste som i Åpenbaringsboken.
Spørsmålet er hvorfor teksten ser ut som den gjør: Viser Johannes til slavene to ganger?
Enkelte har trodd at Johannes først viser til slaver som «kropper» og at han deretter viser til frie mennesker som «menneskers sjeler». Dette er språklig mulig, men det blir vanskelig å forklare hvorfor de frie skulle nevnes i det hele tatt. Alt i listen er noe som kjøpmennene selger – de frie menneskene kunne ikke selges.
Det er derfor mer nærliggende å tenke at begge uttrykkene viser til slaver, og at det ligger en spesiell mening i at Johannes viser til dem på to måter.
Meningen kan være at Johannes her anklager kjøpmennene for å ha handlet med levende mennesker, «menneskers sjeler», idet de har behandlet dem utelukkende som «kropper». Problemet med slaveriet i Romerriket er ellers utenfor Johannes’ interessefelt, og han angriper det ikke eksplisitt. Språkbruken her kan likevel være et sted der en slik kritikk kommer implisitt frem.
----
Tolkningen som går ut på at Johannes viser til frie mennesker finnes i Adam Clarkes kommentar til Bibelen fra begynnelsen av 1800-tallet. Tanken at det ligger en kritikk mot slaveriet i verset ble fremmet blant annet av Henry Swete (Apocalypse of St. John, 1906). En av de nyeste kommentatorene, Akira Satake, har ikke latt seg overbevise, og mener at den dobbelte omtalen av slavene er gåtefull (Offenbarung des Johannes, 2008). Bildet er Kyrenia-skipet, et handelsskip som gikk ned ca. 300 f. Kr. utenfor kysten av Kypros og ble funnet i 1965.