SPRÅKET - 6. mai 2018
Brudd på språkets regler
Språket er styrt av regler, men fra tid til annen brytes disse reglene. Hvorfor skjer dette? Her skal vi se et eksempel fra Åpenbaringsboken i Det nye testamentet.
Før vi ser på bruddet, må vi forklare regelen. Det handler om det greske relativpronomenet, vårt ord «som». Dette viser alltid tilbake på ett bestemt ord i den foregående setningen: το βιβλιον, ο εγραψα/to biblion ho egrapsa «boken som jeg skrev…». Regelen på gresk sier at relativpronomenet alltid må samsvare i kjønn og tall med det ordet det viser tilbake til. Siden ordet for «bok», βιβλιον/biblion, på gresk er intetkjønn entall, må også relativpronomenet o/ho stå i intetkjønn entall.
I Åpenbaringsbokens trettende kapittel kan det se ut som denne regelen brytes. Her skildrer Johannes hvordan et stort dyr stiger opp av havet. Om dette dyret sier han (ifølge den aleksandrinske teksten):
... τω θηριω, ος (hos) εχει την πληγην της μαχαιρας και εζησεν … (13:14)
... dyret, som har sverdsåret og som ble levende igjen …
Dyret (θηριον/therion) er på gresk intetkjønn. Vi skulle derfor forvente at relativpronomenet «som» som viser tilbake til dyret også sto i intetkjønn. I stedet har teksten hankjønnsformen av relativpronomenet (ος/hos). Hva kan grunnen være? Kanskje er ordlyden påvirket av noe under tekstens overflate, av det visjonen betyr. Da kan det være at et ord som grammatisk er hankjønn er i skriverens tanker, og får ham til å bruke «feil» form. Et slikt ord er det greske ordet for «menneske» (ανθρωπος/anthropos). Tolkningshistorien mangler ikke eksempler på at dyret identifiseres med ett bestemt menneske. Dersom ordet for «menneske» ligger bak relativpronomenet, kan teksten vitne om den samme tolkningen. Forbindelsen mellom «dyret» og et menneske er i alle tilfelle forutsatt ved at dets tall er et «menneskes tall».
Den grammatiske analysen av Johannes' språk kan ikke løse alle de gåtene som visjonen inneholder, men den kan gi oss en bevissthet om den vanskelige stilen som Johannes bruker, som ofte feilaktig er blitt beskrevet som «ulærd» eller som et eksempel på «dårlig» gresk.
Hvordan skal vi så oversette teksten? På norsk trenger vi ikke bry oss om å «rette» på språket, fordi vi selv bruker det mer åpne ordet «som», som dekker både hankjønn og intetkjønn. Ved å bruke vårt «som» dekker vi så å si over et brudd på språkets regler. Det er likevel spørsmål om en oversettelse bør forsøke å gjengi dette fenomenet slik at en leser som ikke har den greske teksten blir oppmerksom på det. I så fall kan vi oversette: «Dyret, han som har sverdsåret og som ble levende igjen».
----
Stedet vi har sett på er overlevert på ulike måter. Vi har ovenfor brukt den aleksandrinske teksten. Dersom vi i stedet bruker Textus Receptus (som ligger til grunn for King James-bibelen), har teksten intetkjønn, slik det grammatisk skal være på gresk. Om dette er den opprinnelige teksten, vil det vi har sagt ovenfor også gjelde, men om de senere skriverne, ikke om Johannes selv. Det er da de senere skriverne som lar visjonens mening påvirke ordvalget. -- Bildet av evangelisten Johannes fra Grandes Heures d'Anne de Bretagne, Jean Bourdichon (15/16. århundre), etter Wikimedia Commons.