OVERLEVERING - 22. august 2015
Hva het den rike mannen?
I evangeliene opptrer mange navnløse personer. Skriverne som laget nye kopier av bibelhåndskriftene var ikke alltid tilfreds med dette, og har enkelte steder lagt til et navn som de følte manglet. Vi skal her se på et eksempel på denne prosessen, og se hvorfor vi kan være sikre på at det dreier seg om et tillegg.
Eksempelet finner vi i lignelsen om den rike mannen og Lasarus. Den innledes slik:
Ανθρωπος δε τις ην πλουσιος και ενεδιδυσκετο πορφυραν και βυσσον ευφραινομενος καθ ημεραν λαμπρως. πτωχος δε τις ην ονοματι Λαζαρος ος εβεβλητο προς τον πυλωνα αυτου ηλκωμενος και επιθυμων χορτασθηναι απο των ψιχιων των πιπτοντων απο της τραπηζης του πλουσιου (Luk 16:19-21)
Det var en rik mann som pleide å kle seg i purpur og lin, og som daglig gledet seg i overdådighet. Og det var en fattig ved navn Lasarus som var lagt ved porten hans, med verkende sår, og han higet etter å bli mettet av smulene som falt fra den rikes bord.
Lignelsen fortsetter med at de begge dør og havner i «dødsriket». Der er Lasarus lykkelig i Abrahams favn, mens den rike mannen pines. Den rike ber Abraham sende Lasarus tilbake til de levende, slik at den rikes brødre kan lytte til Lasarus og omvende seg i tide.
I enkelte manuskripter har den rike mannen fått et navn. Dette er tilfelle for eksempel i den egyptiske Papyrus 75, hvor lignelsen begynner slik: Ανθρωπος δε τις ην πλουσιος ονοματι Νευες... «Det var en rik mann ved navn Neues...». Den eldste egyptiske versjonen av Det nye testamentet (den sahidiske, annet århundre), leser navnet som «Nineue». Denne versjonen er eldre enn den greske Papyrus 75, som antas stamme fra det tredje århundre.
Hvorfor er man sikker på at navnet som den rike mannen har er et tillegg?
For det første er bevitnelsen av navnet svak: I det store flertallet av håndskrifter er han navnløs. Navnet ser ut til å være en «lokal» variant som oppstod i den egyptiske overleveringen av Det nye testamentet.
For det andre svekker tillegget av navnet den kraften som ligger i lignelsen: Lignelsen er en sterk oppfordring til handling – den sier at man ikke skal handle slik som den rike mannen gjorde i livet. For å oppnå denne virkningen, inviterer lignelsen til at leseren skal se seg selv i rollen som den rike. Han er derfor navnløs, og det asymmetriske som ligger i at bare den fattige har et navn, er tilsiktet. Den egyptiske varianten har ikke tatt hensyn til dette, og gjør lignelsen om til en fortelling om to menneskers skjebne.
---------------
Etsing av Jan Luyken fra Robert Bowyers bibelutgave (1791-1795). Foto: Harry Kossuth, via Wikimedia Commons