SPRÅKET - 29.juni 2015
Det greske språket i Nubia
Vi har tidligere sett på kong Silkos innskrift i tempelet i Talmis (fra det sjette århundre etter Kristus). Her skal vi gå nærmere inn på hva slags gresk kong Silkos innskrift er skrevet på.
Innskriften er språklig interessant fordi den illustrerer tanken om et språklig «substrat», et språklig lag som ligger under den greske teksten, og påvirker den. Dette er det samme fenomenet som vi kjenner fra vår egen erfaring når vi snakker et annet språk enn vårt opprinnelige: Trekk fra morsmålet har en tendens til å dukke opp, slik at en språklig konstruksjon blir overført til et nytt språk.
Vi skal gi et eksempel på dette fra Silkos innskrift:
Απαξ δυο επολεμησα μετα των Βλεμυων
To ganger kjempet jeg mot blemyerne
Når Silko sier at han har kjempet mot nabofolket «to ganger», bruker han uttrykket hapax dyo. Han bruker da det greske ordet for «en gang» hapax (engelsk «once»), og det greske ordet for «to» (dyo). Det virker nesten som en selvmotsigelse å kombinere ordene for «en gang» og «to». Uttrykket er ikke det naturlige på gresk, der man har et eget ord for å si «to ganger», nemlig dis (jf. engelsk «twice»).
Når vi leser gjennom hele innskriften, ser vi imidlertid at innskriften bruker et system som er helt konsekvent, selv om det ikke reflekterer den greske normen. Silko bruker ordet hapax som et utgangspunkt, og legger så til det aktuelle tallet. Strukturen i Silkos uttrykk minner derfor om slik vi uttrykker dette på norsk («en gang», «to ganger»).
Det er nærliggende å tenke at systemet Silko bruker skyldes et annet språk, som utgjør innskriftens språklige substrat eller underlag - som kanskje var skriverens eget språk. Man har tenkt seg at dette språket er koptisk. På koptisk uttrykker man «en gang», «to ganger» etc. på en lignende måte som i norsk, ved å bruke ordet sop eller sep «gang» sammen med et tallord (sep-snau «to ganger»). Vi vet at det koptiske Egypt hadde en stor innflytelse på Nubia. Fra koptisk overtok nubierne alfabetet, som de utvidet med nye bokstaver. Et koptisk underlag i denne tidlige innskriften er derfor ikke utenkelig.
Kunnskapen om hvordan underliggende språk kan gjøre seg gjeldende er nyttig for studiet både av gamle og nye tekster. I Det nye testamentet kan man flere steder skimte et arameisk substrat som ligger under den greske overflaten. Slike innsikter kan løse tolkningsproblemer i teksten for oss.
------------
Det er noe tvil om dateringen av innskriften. Ifølge noen forskere ble Nubia kristnet i det sjette århundre, under den romerske keiseren Justinian (527-565). Andre antar at nubierne gikk over til kristendommen før denne tiden. Om dette stemmer, kan kong Silkos innskrift også dateres tidligere. Bildet er tegnet etter en grafitti fra det samme tempelet i Talmis. Den fremstiller Silko som seierherre. Ansiktet er blitt utradert i ettertid.