methermenevomenon


τα ανω φρονειτε
μη τα επι της γης
προς Κολοσσαεις 3:2

 

 

 

SPRÅKET - 16. juli 2017
Det tidløse uttrykket

Døperen


En allmenn sannhet uttrykkes på norsk vanligvis i nåtidsform. På gresk er det flere muligheter. «Den umodne fikk innsikt (εγνω/egno) av erfaring», sier dikteren Hesiod (Erga 218). På norsk vil det her være mer naturlig å bruke nåtidsform, «Den umodne får innsikt av erfaring». Logikken bak den greske uttrykksformen er: Dette har alltid skjedd tidligere, det skjer nå, og det vil skje i fremtiden. Derfor kan alle de tre verbformene aorist, presens og futurum på gresk brukes for å beskrive noe allment. Dette fenomenet kan kaste lys over flere steder i Det nye testamentet. I oversettelsen til norsk kan det være nødvendig å endre en gresk fortidsform eller fremtidsform til nåtid for å bevare meningen i grunnteksten. Her skal vi se på et eksempel:

και εδικαιωθη η σοφια απο των τεκνων αυτης παντων
Og visdommen ble forsvart (εδικαιωθη/edikaiothe) av alle sine barn (Luk 7:35)

Vanskeligheten ligger i oversettelsen av verbformen εδικαιωθη/edikaiothe «ble rettferdiggjort, ble forsvart». Verbet er i aorist, og kan derfor enten handle om fortiden (og bare fortiden), eller det kan uttrykke en allmenn sannhet, slik som hos Hesiod.
Vi ser på konteksten og bytter samtidig ut fortidsformen «ble forsvart» med nåtidsformen «blir forsvart»:

τινι ουν ομοιωσω τους ανθρωπους της γενεας ταυτης και τινι εισιν ομοιοι;
ομοιοι εισιν παιδιοις τοις εν αγορα καθημενοις και προσφωνουσιν αλληλοις και λεγουσιν ηυλησαμεν υμιν και ουκ ωρχησαθε εθρηνησαμεν υμιν και ουκ εκλαυσατε
εληλυθεν γαρ Ιωαννης ο βαπτιστης μητε αρτον εσθιων μητε οινον πινων και λεγετε δαιμονιον εχει
εληλυθεν ο υιος του ανθρωπου εσθιων και πινων και λεγετε ιδου ανθρωπου φαγος και οινοποτης φιλος τελωνων και αμαρτωλων
και εδικαιωθη η σοφια απο των τεκνων αυτης παντων (vv. 31-35)

Hva skal jeg sammenligne denne generasjonens mennesker med, og hva er de lik?
De er lik barna som sitter på torget og roper til hverandre og sier: Vi spilte for dere, og dere danset ikke, vi klaget for dere, og dere gråt ikke. For Johannes døperen er kommet  –  uten verken å spise brød eller å drikke vin, og dere sier: Han har en demon. Menneskesønnen er kommet, og han spiser og drikker, og dere sier: Se, en mann som er en storspiser og en vindrikker, en venn av tollere og syndere. Og visdommen blir forsvart av alle sine barn.

Slik vi nå har oversatt teksten, handler sluttverset ikke om noen bestemt hendelse, men om en allmenn sannhet: Visdommens barn er alle dens forsvarere. Dette allmenne utsagnet er ment å kaste lys over den foregående teksten som handler om Johannes og Jesus: Både Johannes og Jesus var «visdommens barn», det vil si de representerte Guds visdom. Begge forsvarte de visdommen, men de to handlet ulikt fordi de hadde ulike roller å fylle.

Eksempelet viser at den «tidløse» bruken av den greske aorist kan forekomme også i Det nye testamentet. For å uttrykke det allmenne har gresken flere uttrykksmuligheter enn norsk, og dette må oversettelsen ta hensyn til.

---

Bildet av Johannes Døperen er av en anonym kunstner, fra Andrej Rubljov-museet, Moskva (etter Wikimedia Commons).

 

 

 

Tilbake til blogg

Hjem