FORTOLKNING - 5. mars 2017
«En kvinne kledd i solen»
I den store visjonen midt i Åpenbaringsboken ser Johannes en kvinne «kledd i solen»:
και σημειον μεγα ωφθη εν ουρανω, γυνη περιβεβλημενη τον ηλιον, και η σεληνη υποκατω των ποδων αυτης, και επι της κεφαλης αυτης στεφανος αστερων δωδεκα, και εν γαστρι εχουσα, και κραζει ωδινουσα και βασανιζομενη τεκειν (Åp 12:1-2)
Og et stort tegn viste seg på himmelen: En kvinne kledd i solen, og månen under hennes føtter, og på hennes hode – en krans av tolv stjerner. Og hun er med barn, og hun skriker i veer og smerte for å føde.
Hvem er denne kvinnen? I utgangspunktet ser det ut som svaret er enkelt. Barnet kvinnen føder beskrives som Messias, «han som skal styre alle folk med jernstav» (v. 5). Kvinnen ser derfor ut til å stå for Jesu mor, Maria.
Når vi leser visjonen som helhet, må vi kanskje revidere denne tolkningen.
Visjonen har en særegen komposisjon: Den begynner på jorda, beveger seg så til himmelen, og slutter igjen på jorda.
I den første delen (v. 1-6) forfølges kvinnen av en drake. Hun føder barnet, som rett etter fødselen blir tatt opp til himmelen. Gud gir kvinnen et tilfluktsted i ødemarken.
I den andre delen (v. 7-12) fortelles drakens forhistorie: Det ble en krig i himmelen, og draken ble kastet ned på jorda sammen med sine engler.
I den tredje delen (v. 13-17) er vi tilbake på jorda. Draken forfølger fremdeles kvinnen, som blir reddet på mirakuløst vis. Draken vender seg så mot «de som er igjen av hennes ætt, de som holder fast ved Guds bud og som har vitnesbyrdet om Jesus» (v. 17).
En tolkning av en visjon trenger ikke bruke andre prinsipper enn de vi bruker når vi tolker andre fortellende tekster. En enkel grunnregel er at det som fortelleren bruker tid på er det som er viktig i fortellingen. De hendelsene som utbroderes er viktigere enn de som bare nevnes.
Bruker vi denne regelen på visjonen, ser vi at det er drakens forfølgelse av kvinnen som er det gjennomgående tema; det opptar mest plass, og er det visjonen begynner og slutter med. Den midtre delen fra himmelen fungerer som et «flashback» som forklarer leseren hvor draken opprinnelig kom fra. Hvis man skulle sammenfatte visjonen i en eneste setning, er det setningen «Draken forfølger kvinnen» som er mest dekkende, ikke «Kvinnen føder Messias».
Denne observasjonen ble gjort allerede i en av de eldste kommentarene til boken, skrevet av Andreas fra Caesarea i det sjette århundre. Han forsynte hele Åpenbaringsboken med kapitteltitler, og identifiserte forfølgelse som visjonens hovedtema, ikke Jesu fødsel (Andreas, Kommentar til Åpenbaringsboken, kap. 33/35).
Om dette er hovedtema i visjonen, er dette temaet i større grad knyttet til de som tror på Jesus enn til Jesu mor. Det er derfor viktig at visjonen beskriver de som tror på Jesus som «de som er igjen av hennes ætt» (v. 17). Vi kan tenke oss at kvinnen er nært forbundet ikke bare med Jesus, men med sin «ætt», de forfulgte Kristus-troende. Kvinnen står da for et kollektiv, og ikke bare for seg selv. Den forfølgelse hun blir utsatt for, er forfølgelsen av dem.
Dette gjør at bildet av kvinnen blir sammensatt. Hun har en rolle i fortellingen som Jesu mor, men rollen hun har som forfulgt er den som ligger til grunn for visjonen, og som samsvarer med dens budskap. Visjonen gir trøst til de forfulgte ved å si: Slik som Gud reddet kvinnen, vil Han også redde dere, som er hennes ætt.
----
Bilde fra et manuskript til Åpenbaringsboken fra det 15. årh. (Wellcome Library/Wellcome Images).– Andreas’ verk finnes i Mignes Patrologia Graeca, b. 106, og oversatt i Andrew of Caesarea, Commentary on the Apocalypse, translated by Eugenia Scarvelis Constantinou, Fathers of the Church series, Catholic University of America Press, b. 123. Denne oversettelsen finnes også online som avhandling på www.revelation-resources.com