FORTOLKNING - 10. januar 2015
«Å bli født på ny»
I samtalen med Nikodemus i Johannesevangeliets tredje kapittel bruker Jesus uttrykket «å bli født på ny»:
Αμην αμην λεγω σοι εαν μη τις γεννηθη ανωθεν, ου δυναται ιδειν την βασιλειαν του θεου
Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Dersom man ikke blir født på ny, kan man ikke se Guds rike (Joh 3:3)
Det mest interessante i dette verset er spørsmålet om hvordan verbet γενναω skal oversettes. Verbet står her i passiv, og jeg har fulgt den tradisjonelle oversettelsen «blir født». Det er imidlertid mulig at vi ikke forstår bildet rett dersom vi bare forholder oss til den tradisjonelle oversettelsen. Hugo Odeberg argumenterte i sin klassiske kommentar til Johannes (The Fourth Gospel, Uppsala 1929) for at bildet primært ikke viser til «fødsel», men mer til prosessen som går forut for fødselen. Hugo Odeberg var professor i Det nye testamentet i Lund fra 1933-1964, og er kjent for sine særpregete tolkninger av bibelteksten på bakgrunn av jødisk mystikk. Jeg vil i det følgende gjengi Odebergs hovedtanker om dette stedet fordi jeg mener de er viktige også i dag for tolkningen av Johannesevangeliets billedbruk.
Odeberg tar utgangspunkt i at verbet γενναω har to hovedbetydninger, avhengig av hvilket kjønn subjektet for handlingen har.
- Med et mannlig subjekt: «avle, frembringe». Slik er verbet brukt i Jesu ættetavle i Matteus 1. King James Version gjengir dette verbet presist med «begat»: «David the king begat Solomon…»
- Med et kvinnelig subjekt: «føde». Slik er verbet brukt for eksempel i Luk 1:13, «Elisabet vil føde en sønn…»
Denne dobbeltbetydningen fører til at verbet blir tvetydig når det brukes i passiv: Det kan da enten bety «å bli avlet, frembrakt» (dersom man underforstår «av en far») eller «å bli født» (dersom man underforstår «av en mor»). Den første betydningen legger vekten på unnfangelsen av barnet, den andre betydningen legger vekt på selve fødselen. Det er bare konteksten som kan avgjøre hva som er den beste oversettelsen i hvert enkelt tilfelle.
Når det gjelder samtalen Jesus har med Nikodemus, finner Odeberg en hjelp til å forstå bildet i det spørsmålet som Nikodemus stiller:
πως δυναται ανθρωπος γεννηθηναι γερων ων;
μη δυναται εις την κοιλιαν της μητρος αυτου δευτερον εισελθειν και γεννηθηναι;
Hvordan kan et menneske bli født (γεννηθηναι) når han er en gammel mann?
Han kan vel ikke gå inn i sin mors liv for annen gang (δευτερον εισελθειν) og bli født (γεννηθηναι)? (Joh 3:4)
Ordene δευτερον εισελθειν betyr «å gå inn for annen gang», og dermed kan ikke bildet handle om at et menneske skal gå inn i livmoren. Mennesket har ikke gått inn tidligere. Nikodemus presenterer ikke en tåpelig misforståelse som viser til det fullvokste mennesket, men til sæden som skal gi liv til det. Bildet som Nikodemus bruker er derfor ikke så absurd som vi pleier å forestille oss det. Han viser til prosessen som går forut for fødselen mer enn han viser til fødselen selv. Det er derfor sannsynlig at γεννηθηναι her svarer mer til vårt «å bli unnfanget» enn til «å bli født».
I svaret til Nikodemus bruker Jesus et nytt uttrykk for å forklare hva det vil si «å bli født på ny». Det nye uttrykket er γεννηθηναι εξ υδατος και πνευματος «å bli født av vann og ånd». Dette bildet lar seg også bedre forstå dersom vi tenker at det handler om prosessen som leder frem til fødselen: Med et rikt materiale hentet fra rabbinske kilder og andre i Det nye testamentets omverden viser Odeberg at «vann» er en vanlig metafor for «sæd». Odeberg tenker at «vann og ånd» i virkeligheten bare er én størrelse; «the procreative power of the efflux of God, the σπερμα in the spirit», som han uttrykker det (s. 64). Det dreier seg ifølge Odeberg om en unnfangelse «ovenfra».
Det mest overbevisende argumentet som Odeberg bruker kommer imidlertid ikke fra ikke-kristne kilder, men fra Det nye testamentet selv. Han betrakter 1 Joh 3:9 som en slående kommentar til Nikodemus-samtalen:
Πας ο γεγεννημενος εκ του θεου
αμαρτιαν ου ποιει
οτι σπερμα αυτου εν αυτω μενει
και ου δυναται αμαρτανειν
οτι εκ του θεου γεγεννηται
Enhver som er født av Gud
gjør ikke synd
fordi Hans sæd forblir i ham
og han kan ikke synde
fordi han er født av Gud
Dersom Odebergs tolkning er riktig, vil den kunne kaste lys over mange steder i Johannes-skriftene, og i Det nye testamentet som helhet (les for eksempel Joh 1:13, der også verbet γενναω brukes). Det blir vanskelig å erstatte «bli født» med noe annet, til det er uttrykket for innarbeidet i bibelspråket. Heller ikke Odeberg forsøker dette. Han bevarer oversettelsen «to be born», men ønsker at vi når vi leser den skal forstå det underliggende bildet.
I studiet av jødiske mystiske tradisjoner var Odeberg en pioner (se hans 3 Enoch, Cambridge 1928). Jeg vil senere komme tilbake med flere betraktninger om Odebergs originale og fascinerende tolkninger av de nytestamentlige tekstene.