OVERLEVERING - 17. oktober 2014
Glosser
Bibelforskere snakker ofte om «glosser». Ordet kommer fra det latinske glossa og betyr «anmerkning» eller «kommentar». Nå brukes imidlertid ordet sjelden om en vanlig kommentar til en bibelsk bok, men viser til en bestemt form for kommentar som oppstod før boktrykkerkunstens tid, da bøker ble overlevert gjennom avskrifter. Under skrivearbeidet hendte det at skriverne kom over ting i teksten som det var vanskelig å forstå. En typisk reaksjon var da at de forsøkte å løse problemet. Dersom de fant en løsning, kunne de føye til en liten kommentar i manuskriptet slik at senere lesere også kunne få del i løsningen. Kommentaren ble ofte ført inn i margen. Det er denne kommentaren som blir kalt «glossen». Når glossen først er skrevet, blir den ofte videreført av senere skrivere som også ser at den er nyttig. En mer unøyaktig skriver kan også komme til å flytte forklaringen fra margen og inn i selve teksten. Dette er et vanlig fenomen. Man pleier da å si at glossen har «sneket seg inn» i teksten.
Vi kan se på et eksempel fra Det nye testamentet på en glosse. I Johannes 1:18 har majoritetsteksten, det vil si det store flertallet av håndskrifter, det følgende:
Ingen har noensinne sett Gud. Den enbårne Sønn, som er i Faderens skjød, han har forklart
Den siste setningen er knapp; vi føler at det mangler noe. Det er denne vi nå skal se nærmere på:
εκεινος εξηγησατο
han har forklart
I 1906 kjøpte amerikaneren Charles L. Freer et bibelhåndskrift av en antikvitetshandler i Giza ved Kairo. Manuskriptets forhistorie er ikke kjent. Noen tror at det kommer fra et kloster i Giza, «Vinbondens kloster», som ble ødelagt under kristenforfølgelsen på 1300-tallet. Håndskriftet er blitt datert til det fjerde eller femte århundre, selv om deler av det kan være yngre. Det befinner seg nå i Washington DC, Smithsonian Institution, og kalles Codex Washingtonianus eller bare W. Manuskriptet inneholder kun de fire evangeliene. Slutten på vers 18 har i dette manuskriptet følgende ordlyd:
εκεινος εξηγησατο ημιν
han har forklart for oss
Tillegget ημιν «for oss» gjør teksten tydeligere, og vi kan tenke at ordet er en glosse, dvs. en forklaring som har kommet inn i teksten. Washington-manuskriptet er ikke det eneste som har denne glossen. Den samme finnes også i det syriske Cureton-håndskriftet fra 400-tallet og i et gammellatinsk håndskrift fra 1200-tallet. Vi trenger imidlertid ikke tenke at det må være noen forbindelse mellom disse. Den samme glossen kan oppstå i ulike tradisjoner, fordi skriverne har tolket teksten på samme måte.
La oss se hva noen norske bibeloversettelser har gjort:
Bibelselskapet la i 1930 til ordet «ham»:
han har forklaret ham
Den nyeste bibeloversettelsen deres går ennå lenger. Der føyer de til ikke bare ordet «oss», men også en hel setning som ikke står i noe bibelhåndskrift:
han har vist oss hvem han er
Vi ser at tradisjonen med å skrive glosser lever videre også i dag. Glossen er ment som en hjelp til å forstå teksten, men noen ganger blir den fremstilt som om den var en del av teksten den er ment å forklare.
La oss til slutt se på en side av Washington-håndskriftet. Bildet viser slutten av Markusevangeliet, der manuskriptet har det såkalte Freer-logion, en samtale mellom den oppstandne Jesus og disiplene. Denne teksten kommer jeg tilbake til i neste innlegg.