SPRÅKET - 19.juni 2015
Gresk fra solgudens tempel - kong Silkos innskrift
I I tiden etter Aleksander den stores (d. 323 f. Kr.) erobringer ble gresk et verdensspråk. Gresk ble brukt som kommandospråk i Aleksanders hær, og det ble administrasjonsspråk i de rikene som oppsto etter hans død. Det greske språket var lenge i bruk i områder som vi i dag ikke forbinder med gresk kultur, som i Nubia, det som i dag svarer til det sydlige Egypt og det nordlige Sudan. Vi skal her se på en innskrift fra det sjette århundre etter Kristus som viser at gresk fremdeles var i bruk i Nubia ved inngangen til middelalderen. Innskriften er skrevet inn på en vegg i solgudens tempel i Talmis. Her forteller nubiernes konge Silko om sine bedrifter. Innskriften er interessant både på grunn sitt innhold og på grunn av sitt språk. Her skal vi se på det språklige aspektet. Hva kan denne teksten lære oss om hvordan gresk ble brukt i språkområdets yttergrenser?
Her er innskriften, først på gresk, og under i norsk oversettelse:
Εγω Σιλκω, βασιλισκος Νουβαδων και ολων των Αιθιοπων, ηλθον εις Ταλμιν και Ταφιν. Απαξ δυο επολεμησα μετα των Βλεμυων, και ο θεος εδωκεν μοι το νικημα. Μετα των τριων απαξ ενικησα παλιν και εκρατησα τας πολεις αυτων. Εκαθεσθην μετα των οχλων μου το μεν πρωτον απαξ, ενικησα αυτων και αυτοι ηξιωσαν με. Εποιησα ειρηνην μετ αυτων και ωμοσαν μοι τα ειδωλα αυτων και επιστευσα τον ορκον αυτων, ως καλοι εισιν ανθρωποι. Αναχωρηθην εις τα ανω μερη μου. Οτε εγεγονεμην βασιλισκος, ουκ απηλθον ολως οπισω αλλων βασιλεων, αλλα ακμην εμπροσθεν αυτων. Οι γαρ φιλονικουσιν μετ εμου, ουκ αφω αυτους καθεζομενοι εις χωραν αυτων, ει μη κατηξιωσαν με και παρακαλουσιν. Εγω γαρ εις κατω μερη λεων ειμι και εις ανω μερη αρξ ειμι. Επολεμησα μετα των Βλεμυων απο Πριμεως εως Τελμεως εν απαξ, και οι αλλοι Νουβαδων ανωτερω επορθησα τας χωρας αυτων, επειδη εφιλονικησουσιν μετ εμου. Οι δεσποται των αλλων εθνων, οι φιλονεικουσιν μετ εμου, ουκ αφω αυτους καθεσθηναι εις την σκιαν, ει μη υπο ηλιου εξω, και ουκ εδωκαν νηρον εσω εις την οικιαν αυτων. Οι γαρ αντιδικοι μου αρπαζω των γυναικων και τα παιδια αυτων.
Jeg, Silko, konge (βασιλισκος) over nubierne og alle etiopiere, kom til Talmis og Taphis. To ganger kjempet jeg med blemyerne, og Gud ga meg seieren. En tredje gang seiret jeg igjen og erobret byene deres. Jeg slo meg ned med min hær første gang, og de anerkjente meg som deres konge. Jeg sluttet fred med dem, og de sverget troskap til meg ved sine guder, og jeg trodde på deres ed, da de er gode menn. Jeg trakk meg så tilbake til de sydlige delene av mitt rike. Da jeg var blitt konge (βασιλισκος), gikk jeg ikke i det hele tatt bak andre konger (βασιλευς), men som den fremste gikk jeg fοran dem. For de som utfordrer meg – dem lar jeg ikke sitte i sitt land, om de ikke anerkjenner meg og ber meg. For i underkroppen er jeg en løve, og i overkroppen er jeg en bjørn. Jeg kriget mot blemyerne fra Primis til Talmis en gang, og landene til de øvrige, syd for nubierne, ødela jeg, siden de ville utfordre meg. Herskerne over de andre folkene som utfordrer meg – dem lar jeg ikke sitte i skyggen, men i solen ute, og jeg ga dem ikke vann i huset. For fra motstanderne mine tar jeg kvinner og barn.
Silko står frem som en sammensatt personlighet: Han er kristen, noe vi blant annet ser av ordet ειδωλα («avguder»), som han bruker om nabofolkets guder. Samtidig omtaler han seg selv som halvt løve og halvt bjørn, i et språk som kan minne om Daniels visjon av verdensrikene i Det gamle testamentet (Daniel 7).
Et interessant aspekt ved språket er at det viser tydelige «regionale» trekk: Forfatteren, som vi kan tenke oss er en skriver i kongens tjeneste, skriver en form for gresk som på flere måter avviker fra den språklige normen vi kjenner fra skolegrammatikken.
Teksten bruker for eksempel ordet βασιλισκος (basiliskos) om «den største kongen», han som er over de andre. De andre kongene betegnes med ordet βασιλευς (basileus). Går vi til et gresk leksikon, ser vi at den vanlige betydningen av disse ordene nærmest er motsatt; det er βασιλευς som er det vanlige ordet for «konge», mens βασιλισκος er en såkalt diminutivform, en «småkonge». Vi kan likevel ikke si at språket i innskriften er «feil». I det språksamfunnet der denne innskriften ble nedtegnet må de to ordene ha byttet betydning, uten at vi kan si hvorfor. Vi kjenner lignende fenomener fra verdensspråk som engelsk i moderne tid, der ord kan endre betydning innenfor et bestemt språksamfunn, uten at man lar seg styre hva ordet betyr i språkets hjemland. Når et språk først har blitt plantet i ny jord, kan det vokse fritt, særlig dersom det ikke blir gjenstand for «korrektur» fra en sentralmyndighet. Dette er Silkos innskrift et eksempel på.
-----------
Bildet viser solgudens tempel i Kalabscheh (Talmis), Egypt, der Silko etterlot seg sitt minnesmerke. Foto: William Henry Goodyear, Brooklyn Museum Archives. Bildet er tatt en gang før 1923. Tempelet ble senere flyttet i forbindelse med byggingen av Aswan-demningen. Innskriften har jeg gjengitt etter Robert Helbing, Auswahl aus griechischen Inschriften, Berlin 1915. Neste gang skal jeg ta opp flere språklige detaljer fra Silkos innskrift.