τα ανω φρονειτε
μη τα επι της γης
προς Κολοσσαεις 3:2

 

 

 

methermenevomenon

FORTOLKNING - 2. juni 2015
«Han som sitter på tronen»

Tronen

Det er et kjennetegn ved stilen i åpenbaringslitteratur at ikke alle personer i teksten nevnes med navn: Et vanlig virkemiddel er omskrivingen, av typen «han som talte med meg...». Ved å bruke en omskriving trenger ikke forfatteren gjenta navnet, og kan i stedet med få ord tegne et bilde av situasjonen. Vanligvis vil leseren forstå omskrivingen umiddelbart. Noen steder kan vi likevel være i tvil om hva den viser til. Et slikt sted er skildringen av den siste dommen i Åpenbaringsboken i Det nye testamentet. Teksten ser slik ut:

και ειδον θρονον μεγαν λευκον και τον καθημενον επ αυτον ου απο προσωπου εφυγεν η γη και ο ουρανος, και τοπος ουχ ευρεθη αυτοις. και ειδον τους νεκρους, τους μεγαλους και τους μικρους, εστωτας ενωπιον του θρονου, και βιβλια ηνοιξαν. (Åp 20:11-12)

Og jeg så en stor, hvit trone og han som satt på den. Fra hans ansikt flyktet jorden og himmelen, og det ble ikke funnet noen plass for dem. Og jeg så de døde – de store og de små – stå fremfor tronen. Οg bøker ble åpnet.

Omskrivingen i teksten over er τον καθημενον επ αυτον «han som satt på den». Det er nærliggende å tenke at det er Gud det siktes til. Dette tenker mange av dem som har kommentert Åpenbaringsboken, slik som for eksempel Adam Clarke, som slår fast at skikkelsen er «the indescribable Jehovah».

Innenfor visse retninger i jødedommen og innenfor kristendommen finnes det imidlertid også en annen tradisjon når det gjelder hvem som skal dømme på den siste dag: Denne tradisjonen sier at domsmakten er overgitt til «Menneskesønnen». «Menneskesønnen» er en guddommelig skikkelse som omtales i Daniels bok i Det gamle testamentet (Daniel 7). Han er også omtalt i den jødiske åpenbaringslitteraturen som ikke er med i Bibelen (slik som Henok-boken). «Menneskesønnen» opptrer her som verdensdommer i Guds sted (Henok 62:3). I Det nye testamentet identifiseres «Menneskesønnen» med Jesus, og opptrer også her som dommer (Matteus 25:31-46). Derfor er det ikke utenkelig at også Åpenbaringsboken har det samme bildet, og at «han som sitter på tronen» som dommer (Åp 20:11) er Menneskesønnen.

Hvordan skal vi finne ut hvem Johannes sikter til? En mulig fremgangsmåte er å gå gjennom stedene i Åpenbaringsboken der «han som sitter på tronen» er nevnt, og se om de stedene kan hjelpe oss. Denne fremgangsmåten forutsetter at språket i Åpenbaringsboken er enhetlig, og at det består av uttrykk som har en fast betydning gjennom hele boken.

Det viser seg at uttrykket nesten alle stedene entydig viser til Gud, og ikke til Menneskesønnen. I skildringen av Guds tronsal i kap. 4-5 ser vi dette tydelig: Gud tenkes i en menneskelignende skikkelse å sitte på tronen som en konge (4:3), mens «Lammet», Jesus, befinner seg i sentrum av tronsalen, men ikke på tronen (5:6). De to nevnes ofte sammen, «han som sitter på tronen og lammet», og dermed fester inntrykket seg at «han som sitter på tronen» er Gud (5:13; 6:16; 7:10). I visjonen av Menneskesønnen som innleder boken (1:9-20) er heller ikke Menneskesønnens trone eksplisitt nevnt. Åpenbaringsbokens språk ser derfor ut til å støtte tolkningen at det er Gud som sitter på tronen i den siste dommen, dersom vi baserer oss på parallelsteder som er hentet fra boken selv.

------------

Blant dem som har oppfattet at Menneskesønnen er den som sitter på tronen i Åpenbaringsbokens skildring av den siste dommen, er tyskeren Johann A. Bengel (Gnomon Novi Testamenti, 1740). -- Den irskfødte Adam Clarke skrev sin store bibelkommentar på begynnelsen av 1800-tallet (ofte bare kalt Clarke's Commentary). -- Bildet er fra russeren Vasilij Korens billedbibel (1692-1696). Bildet skildrer Guds tronsal, basert på Åpenbaringsboken kapittel 4 (via Wikimedia Commons).

 

 

Tilbake til blogg

Hjem