OVERLEVERING - 28. oktober 2018
Har vi originalmanuskriptene til Bibelens bøker?
Har vi originalmanuskriptene til Bibelens bøker? Svaret er nei. Både de hebraiske og de greske håndskriftene som de bibelske forfatterne selv brukte er gått tapt. Dette er tilfelle ikke bare for Bibelens bøker, men for praktisk talt all litteratur vi har bevart fra oldtiden. Det at originalen er gått tapt, er en utfordring for oss som moderne lesere. Vi kan ikke fri oss fra tanken at det originale håndskriftet, det som en gang forfatteren arbeidet med, er den virkelige bibelteksten. Tidligere kalte man denne virkelige, autentiske teksten simpelthen for «sannheten» eller «den sanne lesemåten».
Vi skal se på et eksempel som viser valget utgiveren må foreta når det er tvil om hva den opprinnelige teksten var.
I Åpenbaringsboken skildrer Johannes hvordan det nye Jerusalem stiger ned fra himmelen. Gud skal nå ha sin bolig blant menneskene. Også «folkene» (eller «hedningefolkene», gresk τα εθνη/ta ethne) har en plass i dette bildet:
και περιπατησουσιν τα εθνη δια του φωτος αυτης
Og folkene skal vandre i dens (byens) lys (Åp 21:24a)
Det første trykte greske Nytestamentet ble gitt ut av Erasmus fra Roterdam i 1516. Her er denne teksten noe lenger:
και περιπατησουσιν τα εθνη των σωζομενων δια του φωτος αυτης
Og folkene av de som er frelst skal vandre i dens lys
Grunnen til at teksten her har denne ordlyden, er at Erasmus hadde et annet tekstgrunlag. Han brukte et gresk håndskrift der ordene των σωζομενων/ton sozomenon «av de som er frelst» var med. Det at Erasmus trykket ordene slik, gjorde at de så kom inn i mange europeiske bibeloversettelser, deriblant King James Version, hvor det heter:«And the nations of them which are saved shall walk in the light of it». De to variantene, med og uten ordene των σωζομενων, sier ikke det samme.
Omlag to hundre år etter Erasmus skrev den tyske teologen Johann A. Bengel en kommentar til Det nye testamentet, Gnomon Novi Testamenti (1742). I denne boken finner vi grunnlaget for den moderne nytestamentlige tekstforskningen. Nettopp fordi Bengel hadde stor respekt for Erasmus, mente han at Erasmus måtte vurderes på bakgrunn av sin tid. I kommentaren til teksten fra Åpenbaringsboken ovenfor sier Bengel: Om Erasmus hadde levd i dag (altså på 1700-tallet), ville han ha valgt annerledes; han ville ha hatt flere manuskripter å sammenligne med, og han ville ikke ha nølt med å gi avkall på flere av de lesemåtene han hadde kommet fram til under så vanskelige arbeidsforhold. Erasmus og hans samtidige ville ikke først og fremst ha forsvart sine egne valg som tekstutgivere, de ville i stedet med glede ha latt seg lede av sannheten, sier Bengel.
Nå har det gått snart tre hundre år siden Bengel argumenterte slik, og stadig flere manuskripter er blitt oppdaget. Diskusjonen om Erasmus' tekst er fortsatt levende. Teksten hans har fremdeles mange tilhengere som ikke oppfatter filologen Erasmus som «et barn av sin tid». Det at vi ikke har originalmanuskriptene, og at «fasiten» derfor uteblir, gjør den nytestamentlige tekstforskningen til et stadig pågående arbeid.
---
Erasmus, av Dürer (1526). National Gallery, Washington.