methermenevomenon


τα ανω φρονειτε
μη τα επι της γης
προς Κολοσσαεις 3:2

 

 

 

OVERLEVERING - 24. desember 2015
Hva var englenes budskap?

angel

Hymnen som englene synger til gjeterne på markene utenfor Bethlehem er ulikt gjengitt i bibelutgavene. Dette skyldes i hovedsak at den greske grunnteksten foreligger i to varianter. Vi skal her se på disse to variantene, og vise hvorfor oversettelsene blir så ulike.

Den ene varianten finner vi innenfor den «bysantinske» tekstoverleveringen. Det er den som Martin Luther brukte som grunnlag for sin oversettelse, og som også lå til grunn for King James-bibelen. Det som særpreger denne tekstvarianten er at ordet ευδοκια («velbehag, velvilje, vilje») står i nominativ. Slik ser den bysantinske teksten ut fulgt av King James-bibelens oversettelse:

δοξα εν υψιστοις τω θεω /και επι γης ειρηνη /εν ανθρωποις ευδοκια (Luk 2:14, Bysantinsk)
Glory to God in the highest /and on earth peace / good will toward men (KJV)

Den greske teksten sier ikke eksplisitt at det er Guds gode vilje det vises til. King James-bibelen oversetter tekstnært, og føyer her ikke til noe. I stedet velger denne oversettelsen å klargjøre ved å bruke preposisjonen «toward», en sjelden oversettelse av det greske εν. Denne preposisjonen oversettes oftest med «i» eller «blant». Oversettelsen «toward» er nok et meget bevisst valg fra oversetternes side. De ville unngå at leseren skulle tolke ordene om menneskenes velvilje, noe vi kjenner fra tolkningshistorien. King James-bibelen gjengir teksten som helt konsentrert om Gud; Hans velvilje er det som skaper fred på jorden.

Den andre varianten finner vi innenfor den «aleksandrinske» tekstoverleveringen. Den er representert blant annet av håndskriftene Sinaiticus og Vaticanus fra det fjerde århundre. Det er denne tekstformen som Det norske bibelselskap baserer seg på i sin oversettelse. I denne tekstformen står ευδοκια i genitiv. Dette gjør at de tre siste ordene i hymnen ikke er et selvstendig ledd, men inngår i det foregående. Her er den aleksandrinske teksten med Bibelselskapets oversettelse:

δοξα εν υψιστοις τω θεω και επι γης ειρηνη εν ανθρωποις ευδοκιας (Aleksandrinsk)
Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, blant mennesker Gud har glede i! (Bibelselskapet)

I denne varianten inngår ευδοκια i en genitivforbindelse (ανθρωποις ευδοκιας). Denne kan ikke oversettes direkte til norsk («velbehagets mennesker»), for da gir den ikke mening. Den må omskrives. Bibelselskapet forutsetter at Gud er subjektet for handlingen, at Han «har glede i» menneskene. Også den aleksandrinske teksten åpner imidlertid for å gjøre menneskene til subjektet. En slik tolkning finner vi blant annet i den engelske Douay-bibelen (1582), som er basert på den latinske Vulgata: «Glory to God in the highest; and on earth peace to men of good will».

Vi ser at oversettelsen av hymnen er et arbeid som innebærer flere valg. Først må oversetteren velge hvilken gresk tekst som skal brukes som tekstgrunnlag; i dette tilfelle den bysantinske eller den aleksandrinske. Deretter må oversetteren bestemme seg for hvordan de greske ordene og syntagmene best kan gjengis. I arbeidet med vår tekst er det særlig ordet ευδοκια som åpner for flere muligheter.

----

Bildet er av J. R. Clayton, gravering av brødrene Dalziel (1901), via Wikimedia Commons.

 

Tilbake til blogg

Hjem