FORTOLKNING - 19. juni 2014
Hvorfor gresk?
Hvorfor skal det undervises i gresk på et teologisk fakultet? Hvorfor kan vi ikke bruke en oversettelse av Det nye testamente, siden det finnes så mange bra oversettelser?
Svaret er: En oversettelse kan aldri erstatte en originaltekst. Den vil alltid være en tolkning. Vi kan få kunnskap om essensen av tekst ved å lese en oversettelse, slik som vi får når vi leser et sammendrag. Men noen steder er det ikke opplagt hva teksten betyr. På de stedene er det en stor fordel at man selv kan gå inn og undersøke problemet. Denne muligheten har man ikke uten gresk.
Jeg vil gi et eksempel på hvorfor det er viktig å kjenne det greske språket. La oss se på en kjent tekst fra Lukasevangeliet:
Når Jesus henger på korset, med en forbryter korsfestet på hver side av ham, sier den ene til ham: «Jesus, husk meg når du kommer til ditt rike.» (Luk 23:42) Svaret Jesus gir er:
αμην λεγω σοι σημερον μετ εμου εση εν τω παραδεισω
Dette kan oversettes på to måter:
1) Sannelig sier jeg deg: I dag skal du være med meg i paradiset
2) Sannelig, jeg sier deg i dag: Du skal være med meg i paradiset
For å forstå hvorfor denne teksten kan oversettes ulikt, må vi vite hvordan den greske bibelteksten ble overlevert. Vi som er vant til å lese en ferdig bearbeidet tekst har ikke så lett for å forestille oss hvor vanskelig selve lesningen var i antikken. Vi leser teksten i en moderne utgave med mellomrom mellom de enkelte ordene. Vi har også tegnsetting, slik som komma og punktum, som hjelper oss til å forstå hvordan teksten er bygget opp. De opprinnelige håndskriftene hadde ikke dette. Teksten var overlevert som en «tekstblokk», uten skille mellom ord, og uten tegn som hjalp leseren. Leseren måtte selv danne seg et bilde av tekstens struktur for at den skulle gi mening.
Vi vender tilbake til vår tekst. Om vi tenker på hvordan den antikke leseren måtte gå frem, forstår vi nå bakgrunnen for at den kan deles opp på to ulike måter. Her må bibeloversetterne foreta et valg. Alle de norske bibeloversettelsene jeg har sett på, har valgt overnevnte variant (1).
Utfordringen i vers 43 er altså hva det greske ordet σημερον («i dag») er knyttet til:
1) Sannelig sier jeg deg: I dag (σημερον) skal du være med meg i paradiset
2) Sannelig, jeg sier deg i dag (σημερον): Du skal være med meg i paradiset
Vi ser også at ordstillingen blir noe ulik i de to norske variantene fordi det er spesielle regler som styrer ordstillingen i norsk. Dersom en norsk setning begynner med «i dag», vil det påvirke ordstillingen. Vi sier for eksempel: «Jeg kommer i dag», men: «I dag kommer jeg» (ikke: «I dag jeg kommer»). Så ordstillingen i de to norske variantene har bare med særregler i norsken å gjøre. Den greske ordstillingen er friere på den måten at det ikke er så mange regler som styrer hvor ordene må komme i setningen.
For å finne ut hvilken variant som er mest sannsynlig, må vi først fortolke de to variantene. Og hvordan skal vi så fortolke dem?
Ifølge variant (1) vil forbryteren «σημερον» («i dag») komme til paradiset. Dette må bety at det ikke er noen mellomperiode før han kommer til Guds rike. Han må ikke vente til en fremtidig dommens dag.
Variant (2) sier ikke noe om dette. Den understreker derimot at muligheten for frelse gis til og med «i dag», selv i den stund hvor forbryterne henger på korset som dødsdømte. Men denne varianten sier ingenting om når dette skal skje.
Begge variantene er grammatisk mulige. For å avgjøre spørsmålet, må vi tolke teksten i lys av Lukasevangeliet som helhet. Det som taler mot den første varianten er at den passer dårlig med tanken om at oppstandelsen fra de døde og dommen er i fremtiden (jf. Luk 11:29-32; 12:40; Apg 17:31).
En fortelling i Lukasevangeliet taler om et «dødsrike» med belønning og straff umiddelbart etter døden, nemlig lignelsen om den rike mannen og Lasarus (Lukas 16). Men dette skjer i lignelsens narrative verden.
Vi ser at det språklige problemet har forgreninger til tolkningsproblemer på mange plan. Oversettelsen, tolkningen og inndelingen av teksten er ulike stadier av en og samme prosess, og ofte, slik som her, er det nødvendig å gå gjennom prosessen flere ganger for å kunne vurdere ulike løsninger. Gjennom hele prosessen er det nødvendig å vende tilbake til den greske grunnteksten. Flere steder i bibelteksten går oversettelsene i ulike retninger, og dersom vi til enhver tid godtar den bibelutgaven vi holder i hånden, vil bibeltolkningen kunne bli vilkårlig.
Derfor er det nødvendig at den som studerer Det nye testamente, og ønsker å vite hva som står der, har kunnskap om det greske språket.