OVERLEVERING - 11. mai 2015
Kamelen og nåløyet
Kamelen er et dyr som nevnes flere steder i Det nye testamentet. På gresk heter det καμηλος, det samme ordet som vårt «kamel». Det norske ordet lar seg føre tilbake til det greske. Ordet er likevel ikke opprinnelig gresk. Gresken har overtatt det fra nabofolkene sine, fra semittiske språk som hebraisk og arabisk. Oversettelsen av ordet i Det nye testamentet er imidlertid omdiskutert. La oss se på en av tekstene der ordet brukes. Jesus sier til disiplene sine:
παλιν δε λεγω υμιν,
ευκοπωτερον εστιν καμηλον δια τρυπηματος ραφιδος εισελθειν
η πλουσιον εισελθειν εις την βασιλειαν του θεου (Matt 19:24)Og igjen sier jeg dere:
Lettere er det at en kamel går inn gjennom et nåløye
enn at en rik går inn i Guds rike.
Slik ser teksten ut i det store flertall av håndskriftene. I noen få greske håndskrifter fra middelalderen er imidlertid ordet καμηλος («kamel») skrevet καμιλος. Greske ordbøker oppgir at καμιλος er et annet ord som betyr «skipstau, tykt rep». Om betydningen «tykt rep» er opprinnelig, blir bibeltekstens språkbruk annerledes, så å si mer naturlig. Det tykke repet og nåløyet passer bedre sammen enn kamelen og nåløyet. Kan dette være det opprinnelige bildet?
Først må vi si noe om ordbøkenes oppfatning. Vi er ikke nødt til å stole på de greske ordbøkene når de sier at καμηλος («kamel») og καμιλος («tykt rep») er to ulike ord: Den greske bokstaven η begynte man allerede i antikken å uttale som en i-lyd. Dette betyr at καμηλος og καμιλος ble uttalt likt. De to ordene kan i realiteten være to skrivemåter av ett og samme ord. Dette ordets grunnbetydning må være «kamel», siden det er den vanlige betydningen av ordet på semittiske språk. Betydningen «tykt rep» kan tenkes å være en særbetydning som ordet kunne få innenfor et bestemt miljø, slik vi vet at dyrenavn ofte brukes med nye betydninger.
Hvilken betydning skal vi velge? Selv om bildet med repet gjennom nåløyet virker naturlig, står likevel den tradisjonelle oversettelsen, «kamel», sterkt. Et argument for dette er den følgende dialogen. Disiplene reagerer med forferdelse og sier: «Hvem kan så bli frelst?». Jesus svarer dem: «For mennesker er dette umulig, men for Gud er alt mulig» (vers 25-26). Det språklige bildet skal dermed uttrykke noe som er umulig fra en menneskelig synsvinkel. Det gir derfor god mening at man bruker det største dyret som man hadde kontakt med i Palestina, og tenker seg at det skal passere gjennom den minste åpningen. Å tre et skipstau gjennom et nåløye er sikkert også umulig, men som et språklig bilde har det ikke den samme kraften. Dersom καμηλος og καμιλος er det samme ordet skrevet på to måter, kan imidlertid tolkningen «skipstau, tykt rep» ha vært mer utbredt enn manuskriptene vitner om.
-----------
Oversettelsen «skipstau» er også brukt i enkelte oversettelser av Det nye testamentet, slik som den armenske, se referanse i Walter Bauers ordbok til NT. Dette indikerer at tolkningen har vært utbredt. Det er også interessant at sammenligningen med kamelen og nåløyet også forekommer i Koranen (7, 40). I Koranen er imidlertid ordet rettet mot de vantro, og ikke mot de rike som i evangeliene.