DET NYE TESTAMENTETS OMVERDEN - 9. september 2016
Kyros' paradis
I skapelsesberetningen i 1. Mosebok står det at «Herren Gud plantet en hage». På norsk kan vi også kalle denne hagen for «paradiset». Dette ordet brukes imidlertid ikke i den hebraiske grunnteksten i 1. Mosebok. Hvor kommer ordet «paradis» fra, og hva er dets opprinnelige betydning?
Den hebraiske teksten til 1. Mosebok bruker her ordet gan «hage». For å finne kilden til vårt ord «paradis» må vi til den greske bibeloversettelsen, Septuaginta, som her bruker ordet παραδεισος/parádeisos. Septuaginta ble til i århundrene før Kristus i Aleksandria i Egypt. Denne oversettelsen er med andre ord et produkt av hellenismen, tiden da gresk språk og kultur mottok mange impulser fra andre kulturer. I Septuaginta lyder verset slik:
και εφυτευσεν ο θεος παραδεισον εν Εδεμ κατα ανατολας
og Gud plantet et paradis i Eden, i øst (1. Mosebok 2, 8)
Vi kan forsøke å oversette Septuaginta-teksten slik for å understreke forskjellen mellom den hebraiske og den greske teksten. Den greske oversetteren bruker ikke det vanlige greske ordet for «hage» (κηπος/kepos), men noe mer særpreget. Ordet «paradis» er av persisk opprinnelse. Grekerne hadde lånt det inn i sitt eget språk. Vi møter ordet på gresk nettopp i et av de skriftene som har handlingen lagt til Perserriket, Xenofons Anabasis (ca. 370 f. Kr.). I dette verket skildrer Xenofon den persiske prinsen Kyros den yngres felttog mot sin bror for å frata ham tronen. På reisen innover i Lilleasia, dagens Tyrkia, stanser opprørernes hær i byen Kelainai:
Εντευθεν εξελαυνει σταθμους τρεις, παρασαγγας εικοσι, εις Κελαινας, της Φρυγιας πολιν οικουμενην, μεγαλην και ευδαιμονα. Ενταυθα Κυρω βασιλεια ην και παραδεισος μεγας αγριων θηριων πληρης, α εκεινος εθηρευεν απο ιππου, οποτε γυμνασαι βουλοιτο εαυτον τε και τους ιππους. Δια μεσου δε του παραδεισου ρει ο Μαιανδρος ποταμος. αι δε πηγαι αυτου εισιν εκ των βασιλειων. ρει δε και δια της πολεως.
Derfra dro han [Kyros] tre dagsmarsjer, tyve parasanger til Kelainai, en bebodd by i Frygia, stor og rik. Der hadde Kyros et palass og et stort paradis (paradeisos) fullt av ville dyr som han selv pleide å jakte fra hesteryggen – når han måtte ønske å gi seg selv så vel som hestene mosjon (gymnasai). Gjennom midten av paradiset renner elven Meander. Dens kilder er fra palasset, og den renner også gjennom byen. (Anabasis, 1, 2)
Vi ser av teksten hva Kyros' «paradis» var: en dyrehage til bruk for jakt. Det er derfor nødvendig at paradiset er inngjerdet; ordets persiske etymologi skal også vitne om dette. Ordets første ledd er i slekt med det greske ordet for «omkring» (περι/peri), men det andre ledd er i slekt med det greske ordet for «mur» (τειχος/teichos).
Det er ikke sikkert at oversetteren av Septuaginta hadde det persiske, kongelige paradis i tankene. Vi kjenner også eksempler på at ordet παραδεισος/paradeisos kan brukes simpelthen i betydningen «hage». En mulighet er at oversetteren av 1. Mosebok i Septuaginta fant dette ordet passende siden ordet παραδεισος/paradeisos gir noen assosiasjoner som ordet κηπος/kepos ikke gir: Om vi bruker Kyros' paradis som utgangspunkt, så består det ikke bare av vegetasjon, det inneholder også dyreliv. Liksom den bibelske Edens hage, blir det også vannet av en elv. Det er også et avlukket område, slik som Edens hage i Paradisfortellingen.
----
Xenofon refererte til persernes kongelige paradis også i sin romanaktige bok om Kyros den eldres utdannelse. Her lover morfaren Astyages Kyros tilgang til alle de ville dyrene i sitt paradis dersom han vil bli hos ham (Institutio Cyri, 1, 3, 13). Kyros takker ja til tilbudet, noe som fører til at paradiset nærmest blir tomt for dyr. Se den engelske oversettelsen av H. G. Dakyns (The Education of Cyrus, London 1914). --- Til avsnittet fra Anabasis har jeg hatt nytte av Karl Hudes oversettelse (Xenfon Anabasis, København 1929). -- Foto av O. Renzo, fra Darius' tronsal, Persepolis (http://o-renzo.deviantart.com/art/Iran-Persepolis).