methermenevomenon


τα ανω φρονειτε
μη τα επι της γης
προς Κολοσσαεις 3:2

 

 

 

GRESK - 16. februar 2015
Leksjon 1: Den greske skriften


Vi lærer først uttalen av de greske bokstavene og de greske bokstavenes navn. Bokstavenes navn (alfa, beta, gamma, etc.) er tatt over fra semittisk, og var opprinnelig navn på substantiv. På gresk har de ikke lenger noen betydning, men fungerer bare som navn på den enkelte bokstav. Det er likevel praktisk å lære navnene på bokstavene. Nedenfor er de ikke satt opp i sin rekkefølge i alfabetet, men etter hvilken type lyd de står for.

Vokaler.
α (alfa) uttales a
ε (epsilon) uttales e
ι (iota) uttales i
ο (omikron) uttales å
υ (ypsilon) uttales y
η (eta) uttales e
ω (omega) uttales å
ου uttales o

Det er svært viktig å merke seg at gresk har to e-lyder (ε/η) og to å-lyder (ο/ω). Det er ikke nødvendig å skille mellom dem når man leser, men det er viktig å vite hva som er skillet mellom dem. Det vil man ha igjen for når man kommer til bøyningen av verbene. Epsilon (ε) er en kort vokal, ifølge den antikke teorien én tidsenhet. Eta (η) er den tilsvarende lange lyden, og skal i teorien være dobbelt så lang, to tidsenheter. Det samme forholdet er det mellom omikron og omega. Omikron (ο) er en kort å-lyd, omega (ω) er en lang å-lyd.

Diftonger. αι (ai) ει (ei) οι (oi) αυ (au) ευ (eu) . Disse diftongene består av to korte vokaler, der den første vokalen går gradvis over i den andre. De uttales slik som i norsk, med unntak av αυ som man pleier å uttale som den tilsvarende tyske diftongen ( som i ’Autobahn’). Videre er det vanlig å uttale ευ som ev, (som i ’evangelium’). Vi kan si at den da ikke er en egentlig diftong.

Konsonanter.
π (pi) uttales p
τ (tau) uttales t
κ (kappa) uttales k
β (beta) uttales b
δ (delta) uttales d
γ (gamma) uttales g
φ (phi) uttales f
θ (theta) uttales som en lespelyd, th)
χ (chi) uttales som en kj i norsk ’kjenne’
λ (lambda) uttales l
μ (my) uttales m
ν (ny) uttales n
ρ (ro) uttales r
σ (sigma) uttales s (i ordslutt skrives denne bokstaven ς)
ζ (zeta) uttales z

Kombinasjoner av to konsonanter: ξ (=κς, det enkleste er å skrive den slik: Ξ) ψ (=πσ)

Agma. Noen av de antikke grammatikerne tenkte seg også at det greske alfabetet hadde en tilleggsbokstav kalt ’agma’. Den ser ut som gamma (γ), men har en annen uttale, som norsk /ng/ i ’ingen’. Agma står bare foran γ, κ, χ. Eksempel: αγκυρα (uttales ang-ky-ra, norsk: ’anker’ på et skip). αγγελος (’engel’ uttales ang-ge-los). Vi kan si at gresk bruker gamma på en lignende måte som norsk bruker bokstaven <n>, sammenlign norsk ’anker’.

Skrift og uttale. Generelt er det greske skriftsystemet svært konservativt. Man har forsøkt å bevare minnet om en uttale som var forlatt i folkespråket allerede i antikken. Dette førte til at det har vært et stort mangfold gjennom hele det greske språkets historie med hensyn til hva som er ’korrekt’ uttale av gresk. Ifølge fonologen Trubetzkoy (Glotta 25, 248-256) ble bokstavene φ θ χ uttalt som plosiver (norsk: p t k) i skolene i Konstantinopel så sent som i det niende århundre e. Kr. De skal altså ha sagt póbos (norsk ’frykt’), og ikke fóbos. Det betyr at en uttale som ’Kristós’ (Χριστος) er fullt mulig. I Vest-Europa har den såkalte erasmiske uttalen av gresk fått stor utbredelse. Den har sitt navn fra Erasmus og er et forsøk på å gjenopprette den antikke uttalen. Konklusjon: Det viktigste er ikke å strebe etter noe som er korrekt, men å strebe etter å være mest mulig konsekvent i egen uttale.

Leseøvelse. Greske navn kan også ha den bestemte artikkel, ο i hankjønn entall, η i hunkjønn entall, τα i intetkjønn flertall. Stedsnavn kan ofte være intetkjønn flertall. Slik er ’Ararat’ nedenfor intetkjønn flertall. Vi bruker eksemplene nedenfor bare som en øvelse i å lese, og oversetter dem ikke.
1.Αδαμ 2. Ζωη (=Eva, 1 Mos 1:20) 3. Καιν 4. Αβηλ 5. Ενως 6. Νωε 7. Σημ, Χαμ Ιαφεθ. 8. ο Σημ, ο Χαμ, ο Ιαφεθ. 9. τα Αραρατ. 10. η Σαρα. 11. η Σαρρα (1 Mos 17:15). 12. ο Αβραμ 13. ο Αβρααμ. 14. Ισραηλ 15. Ιωσηφ 16. Φαραω 17. Ρουβην, Συμεων και Λευι, Ιουδα, Ζαβουλων, Ισσαχαρ, Δαν, Γαδ, Ασηρ, Νεφθαλι, Ιωσηφ, Βενιαμιν (jf. 1 Mos 49:1-27). 18. ιασπις, σαπφειρος, χαλκηδων, σμαραγδος, σαρδονυξ, σαρδιον, χρυσολιθος, βηρυλλος, τοπαζιον, χρυσοπρασος, υακινθος, αμεθυστος (jf. Åp 21:19-20). 19. Ιησους (i GT Josva, i NT Jesus). 20. Μαρια 21. Ιωσφφ. 22. ο Ιησους. 23. η Μαρια 21. ο Ιωσηφ 22. Αριμαθαια 23. Ιωσηφ απο Αριμαθαιας. 24. Ταλιθα κουμ (Mark 6:41).

Leseøvelse. En ’palindrom’, brukt i antikken som som et magisk, beskyttende ord: Αβλαναθαναλβα

 


Tilbake til gresk

Hjem