GRESK - 24. mars 2015
Leksjon 15: Nominativ
Vi har nå lært oss to grunnleggende bøyninger, bøyningen av λογος og av χωρα/αδελφη. Vi skal nå se nærmere på hva de enkelte kasus brukes til. Vi begynner med nominativ.
Begrepets innhold. Nominativ betyr ’nevneform’. Det er den form av ordet vi bruker når vi bare nevner det. Grekerne oppfattet nominativ som en annen type kasus enn de andre. De kalte nominativ ’det rette fall’. De tenkte at nominativ var en grunnform av ordet.
Nominativ i ordboka. En viktig praktisk bruk av nominativ er at det er den formen av substantiv, adjektiv og pronomen vi finner i ordboka. Det henger sammen med tradisjonen om at nominativ er grunnformen av ordet. Det er derfor alltid nødvendig å finne ut hva nominativsformen er for å finne ordet i ordboka.
Nominativ i utrop. Et utrop vil derfor helst stå i nominativ. Det er den kasus man griper til når man ikke har noen grunn til å bruke en annen kasus. Eksempel: και ιδου∙ ιππος λευκος ’Og se! Hest hvit!’ (= ’Og se! En hvit hest!’ Åp 19:11).
Nominativ kan brukes som tiltaleform i stedet for vokativ. Svært nær bruken av nominativ i utrop er bruken av nominativ som tiltaleform. Dette er vanlig i hellenistisk gresk. I Mark 15:35 blir Jesus-ordet oversatt til gresk slik: ο θεος μου ο θεος μου... ’min Gud, min Gud...’.
Nominativ er subjektsform. Den viktigste funksjonen til nominativ er at den uttrykker subjektet i setningen. Eksempel:
ο Λαζαρος ασθενει
1. Formbestemmelse. Vi finner verbet i setningen. Det er ασθενει. Vi ser at det er 3 person entall presens indikativ aktiv. Vi noterer det under ordet ασθενει. Vi ser videre at ordene ο Λαζαρος henger sammen. Det er navnet ’Lasarus’ som fungerer som et substantiv. På gresk har vi sett at navnet kan ha artikkel. Både artikkelen og navnet står i hankjønn nominativ entall. Det noterer vi under ordene ο Λαζαρος.
2. Setningsanalyse. ασθενει er verbal. Vi skriver V over det. Vi ser at verbets form forutsetter et subjekt i 3 person entall. Det finnes ett ledd i setningen som står i nominativ og som også er entall. Det er ο Λαζαρος. Vi regner derfor ο Λαζαρος som subjektet og skriver en S over det.
3. Oversettelse. Vi oversetter setningen til norsk ved å ordne leddene i rekkefølgen S+V. Det viser seg at gresken allerede har den rekkefølgen. Det kan vi ikke alltid forutsette. Vi slår til slutt opp på verbet ασθενει (i ordboka: ασθενεω), og finner at det betyr ’å være syk’. Vi vender så tilbake til formbestemmelsen i trinn (1) og minner oss selv på at verbet står i presens indikativ aktiv. Det svarer til norsk presens indikativ aktiv. Den informasjonen må vi ta med oss inn i oversettelsen. Vi må derfor oversette ’Lasarus er syk.’ At den norske setningen får en annen oppbygning enn den greske skyldes at gresken uttrykker ’er syk’ med et enkeltstående verb.
Nominativ brukes som subjektspredikativ (SPiv). En annen funksjon til nominativ er at den brukes ved subjektspredikativ, det vil si det leddet som er knyttet sammen med subjektet med verb som betyr ’være’ eller lignende. Fra norsk grammatikk kjenner vi rekken ’være, bli, hete, synes, kalles.’ Den gjelder også i gresk. Hva er det som er spesielt med disse verbene som gjør at de tar subjektspredikativ? Tanken er at verbene ’være, bli, hete, synes, kalles’ ikke viser til noen handling som begynner i subjektet og som ender et annet sted. Vi kan bruke disse verbene for å fortelle hvem subjektet er, eller for å beskrive en egenskap ved subjektet. Vi kan si at hele setningen dermed hviler i subjektet. Det gir derfor god mening at subjektspredikativ har samme kasus som subjektet. Det at de samsvarer i kasus viser den nære forbindelsen mellom dem. På gresk vil verbet ’er’ ofte være utelatt, og vi møter en setning som på overflaten består av to ledd: subjekt og subjektspredikativ. Verbet ’er’ må vi likevel tenke oss står der. Eksempel: Subjekt + subjektspredikativ, εγω τειχος ’Jeg (er) (en) mur’ (Høys 8:9). Enkelte ganger kan vi være i tvil om hva som er subjekt og hva som er subjektspredikativ. Regelen sier: Dersom det er to substantiv og bare ett av dem har artikkel, så er det substantivet med artikkel som er subjektet i setningen.
Øvelse. Formbestem, analyser og oversett de følgende setningene: 1. αγαπη ο θεος. 2. αι αδελφαι ελαλουν. 3. εγω φωνη (Joh 1:23). 4. oι αδελφoι εσθίουσιν.