methermenevomenon


τα ανω φρονειτε
μη τα επι της γης
προς Κολοσσαεις 3:2

 

 

 

GRESK - 1. april 2015
Leksjon 18: Genitiv   

Begrepets innhold. Grekerne kalte denne kasus for γενικη, som vel er avledet av γενος ’slekt, klasse, type’. Det er uklart hva grekerne mente med dette begrepet. Romerne oversatte den med genitivus som henger sammen med ’fødsel, å bli til’, og dette er ikke mer oppklarende. Det enkleste er å bare tenke på begrepet ’genitiv’ som navn på en kasus.

Genitivs grunnbetydning. I motsetning til akkusativ er genitiv en kasus som på gresk oftest er forbundet med et substantiv. På lignende måte som akkusativ er knyttet til verbet, er genitiv på gresk knyttet til substantivet. Vi tenker ofte på genitiv som ’eieform’, og dette kan gjelde også for gresk. Dersom vi skal si ’Peters hus’, kan vi si ο oικος του Πετρου. Πετρου står i genitiv og svarer til en norsk genitiv. Dersom vi sier ’Marias hus’, ser vi likheten mellom norsk og gresk tydelig. Da har gresk genitiv-s, som i norsk: ο oικος της Μαριας. Vi legger allerede nå merke til noen kjennetegn ved den greske genitivens plassering: Den står helst etter det substantivet som den utfyller. Den må ikke stå etter, men det er det vanligste. Når vi ser en genitiv etter et substantiv, kan vi være rimelig sikre på at genitiven hører til det substantivet. Når vi tar med flere eksempler, vil vi se at definisjonen ’eieform’ blir for snever. En svært vanlig bruk av genitiv er genitiv for å betegne opphav: ο υιος της Μαριας ’Marias sønn’. Her kan vi ikke si at det handler om eieforhold. Vi kan derfor si at genitiv uttrykker en relasjon. Leonard Palmer forklarer genitiv med å tegne en sirkel (eller en ’sfære’) omkring substantivet som genitiven utfyller: Genitiv betegner sfæren noe befinner seg innenfor. Dersom vi vender tilbake til eksemplene med Marias hus og Marias sønn, ser vi at det gir mening: I det første tilfellet er det et hus som befinner seg innenfor Maria-sfæren (hun eier det, eller hun bor der). I det andre tilfelle er det en sønn som befinner seg innenfor Maria-sfæren (hun har født ham). Denne måten å tenke om genitiv på kan forklare mange typer genitiv på gresk, og den åpner for mange muligheter i oversettelsen. Fra gammelt av skiller grammatikerne mellom en såkalt ’subjektiv’ og ’objektiv’ genitiv. Disse begrepene er forvirrende fordi vi lett vil knytte dem til setningsanalysen. De har ingen ting med setningsanalysen å gjøre: Her brukes ordene ’subjektiv’ og ’objektiv’ på et annet plan, nemlig om formenes betydning.

ο πολεμος των Ιουδαιων ’jødenes krig’ = krigen som jødene kjemper (’subjektiv’ genitiv)
ο πολεμος των Ιουδαιων ’jødenes krig’ = krigen mot jødene (’objektiv’ genitiv)

Setningsanalyse av ledd som inneholder genitiv. Genitivattributtet. Hva gjør vi i setningsanalysen med en forbindelse som ο υιος της Μαριας? Hvis vi for eksempel møter setningen ο υιος της Μαριας λεγει ’Marias sønn taler’, er det ikke vanskelig å oversette den. Vi bør likevel ha en mening om hvordan setningen er bygd opp, siden vi senere vil møte mer kompliserte konstruksjoner. Grunnregelen er at genitiven og substantivet som genitiven beskriver skal oppfattes som ett eneste ledd:


ο υιος της Μαριας (Subjekt) λεγει (Verbal)
Marias sønn (Subjekt) taler (Verbal)

Et slikt ledd behøver ikke være subjekt i setningen. Det kan også være objekt, slik som her:

ο Πετρος (Subjekt) βλεπει (Verbal) τον υιον της Μαριας (Objekt)
Peter (Subjekt) ser (Verbal) Marias sønn (Objekt)

Vi ser at genitivformen er uforandret. Den kan ikke forandres, for da vil den ikke lenger kunne uttrykke forholdet mellom ’sønn’ og ’Maria’. Det er det overordnete substantivet (’sønn’) som bøyes, avhengig av hvilken funksjon det har i setningen. Det er ordet ’sønn’ som bærer konstruksjonen ’Marias sønn’. Vi kan også lære det gamle navnet på bruken av genitiv som en utfylling til et substantiv: Grammatikerne kaller det attributt eller genitivattributt. Attributtet er enhver nærmere bestemmelse til et substantiv. I eksempelet vi har brukt over vil derfor της Μαριας være attributt til ο υιος.
Legg ellers merke til at vi i setningsanalyse av gresk alltid behandler artikkelen og substantivet (ο + υιος) som ett ledd. I teorien kunne vi sagt at artikkelen er underordnet substantivet, men av praktiske årsaker gjør vi ikke det. Målet vårt er at setningsanalysen skal hjelpe til forståelse. Vi er ikke interessert i rent teoretiske problemstillinger.

Genitiv ved preposisjoner. Også genitiv brukes ved preposisjoner. Vi kan her i mange tilfeller se genitivs grunnbetydning (sfæren), slik som ved preposisjonen περι ’om’ som angir et tema, περι του νομου ’om loven’. Ved preposisjoner brukes genitiv dersom preposisjonen angir bevegelse ut av eller bort fra noe: εκ του οικου ’ut av huset’. Denne genitiv er opprinnelig en ablativ (se leksjon 17 om kasusblanding). Et praktisk råd når vi oversetter genitiv som en del av en preposisjonsfrase er at vi ikke skal ta hensyn til at formen er genitiv i oversettelsen. Når vi ser frasen εκ του οικου, skal vi oversette den ’ut av huset’ og ikke ’ut av husets’. Vi gjengir derfor en genitiv som er styrt av en preposisjon med en norsk nøytral form av substantivet. Dette skyldes at genitiven her ikke er en egentlig genitiv. En ekte genitiv kan imidlertid følge etter en styrt genitiv: Frasen εκ του οικου του Πετρου betyr ’ut av Peters hus’.

Øvelse. Oversett de følgende frasene til norsk: 1. εξοδος Αιγυπτου (tittelen på 2 Mosebok i Codex Alexandrinus). 2. ο αμνος του θεου. 3. ο υιος του ανθρωπου. 4. η ληνος της οργης του θεου. 5. η εξοδος των υιων Ισραηλ.

Øvelse. Oversett de følgende setningene til norsk: 1. θεωρω τον υιον του ανθρωπου. 2. πατει την ληνον της οργης του θεου.



Tilbake til gresk

Hjem