methermenevomenon


τα ανω φρονειτε
μη τα επι της γης
προς Κολοσσαεις 3:2

 

 

 

GRESK - 9. april 2015
Leksjon 20: Bøyningen av τεκνον

Nominativ entall το τεκνον
Akkusativ entall το τεκνον                   
Genitiv entall του τεκνου                 
Dativ entall τω τεκνω

Nominativ flertall τα τεκνα
Akkusativ flertall τα τεκνα                   
Genitiv flertall των τεκνων                 
Dativ flertall τοις τεκνοις 
                

Repetisjon av deklinasjonene. Vi har til nå sett på to av greskens tre deklinasjoner. Deklinasjonene er store grupper av ord som i hovedsak bøyes likt. Deklinasjonene gjenspeiler derfor en realitet i språket. Likevel kan vi si at deklinasjonene er skapt av grammatikerne. Det er et forsøk på å skape et system på grunnlag av en stor mengde data. Innenfor dette systemet skal det også være plass til mange uregelmessigheter som oppstår fordi språket utvikler seg naturlig. I tillegg finnes det også mange ord i Det nye testamente som ikke kommer fra gresk. Derfor er ikke alltid deklinasjonen til så stor hjelp. Det gjelder for eksempel bøyningen av navnet ’Jesus’. Vi sier at det navnet tilhører andre deklinasjon, men likevel kan vi ikke forutsi hvordan det bøyes. Det bøyes Ιησους, Ιησουν, Ιησου, Ιησου. Det må derfor læres separat. Deklinasjonene er et forsøk på å skape et system, men de kan ikke forklare oss alt. Deklinasjonene tar utgangspunkt i bøyningen av substantiv, men gjelder også andre ordklasser. Det er substantivet og de ordklassene som har fellestrekk med substantivet som inngår i deklinasjonene. Vi kan lage en liste over de viktigste ordklassene som plasseres i deklinasjoner:

1.Substantiv (vil normalt tilhøre en bestemt deklinasjon)
2. Adjektiv (et adjektiv vil normalt tilhøre flere deklinasjoner)
3. Artikkelen (tilhører andre deklinasjon i hankjønn og intetkjønn, første i hunkjønn)
4. Pronomen (vil normalt tilhøre flere deklinasjoner)
5. Partisipp (vil tilhøre flere deklinasjoner)

Vi lærer deklinasjonene på den måten at vi lærer mønsterord. I leksjon 13 brukte vi λογος som et slikt mønsterord. La oss nå kort repetere inndelingen: Vi sa at deklinasjonene var basert på tanken om ’stammen’ som en grunnenhet. Det som er viktig her, er ikke hvordan hele stammen ser ut, men hvordan den slutter (det som grammatikerne kaller stammens ’utlyd’). Den første deklinasjonen består av stammer som slutter på α eller η. Den andre deklinasjon består av stammer som slutter på ο. Den tredje deklinasjon har stammer som ender på ulike konsonanter. Vi sa at deklinasjon i utgangspunktet ikke har noe med kjønn å gjøre fordi det er stammens slutt som betyr noe. Dermed vil inndelingen i tre kjønn på gresk ikke samsvare med inndelingen i deklinasjoner. Første deklinasjon inneholder både hankjønns- og hunkjønnsord. Andre deklinasjon inneholder alle tre kjønn, og det gjør også tredje deklinasjon. Deklinasjon og kjønn må derfor holdes atskilt. Likevel har kjønnet en virkning på deklinasjonene. Kjønnet fører nemlig noen ganger til at deklinasjonene deles i undergrupper.

Intetkjønnsord i andre deklinasjon. Intetkjønnsordene i andre deklinasjon er en slik undergruppe. Vi vender tilbake til bøyningen av hankjønnsord i andre deklinasjon. Vi brukte der mønsterordet λογος (’ord’ i leksjon 13). Når vi sammenligner λογος og τεκνον, ser vi at bøyningen er svært lik. Det som skiller er følgende: (1) τεκνον har samme form i nominativ og akkusativ entall (τεκνον). Denne formen er lik på akkusativ entall av λογος, som er λογον. (2) Videre har τεκνον også samme form i nominativ og akkusativ flertall (τεκνα). (3) Vi merker oss også artikkelen for intetkjønnsord. Den er lik artikkelen i hankjønn, med noen viktige unntak: Intetkjønn har egne former i nominativ/akkusativ, entall og flertall (το/τα). Vi ser derfor at det gir mening å lære bøyningen av τεκνον etter at vi har lært bøyningen av λογος. Vi kan basere oss på bøyningen av λογος og tenke på τεκνον som en undergruppe. Det som gjør at de to mønsterordene henger sammen, er at de begge har en stamme som slutter på ο:

λογο (Stamme) ς (Endelse)
τεκνο (Stamme) ν (Endelse)

I flere former av τεκνον er stammen ikke synlig. Det er likevel viktig å tenke på dette ordet som en ο-stamme. I ordboka vil τεκνον se slik ut:

τεκνον, ου, το

Genitivendelsen i entall (ου) føyes til rett etter ordet. Denne genitivendelsen er det umulig å skille fra stammen. Siden stammen ender på ο, må vi tenke oss at stammen og endelsen har smeltet sammen. Det lar seg ikke gjøre å dele ου. Selv om det er to bokstaver, står de to bokstavene ου for en eneste vokal. Denne genitivendelsen hører hjemme i andre deklinasjon. I ordboka vil så artikkelen (το) legges til i nominativ entall. Artikkelen (το) forteller oss at det er et intetkjønnsord. Ordboka gir oss dermed all informasjonen vi trenger. Dersom vi har lært bøyningen av τεκνον, vil vi kunne bøye alle intetkjønnsord i andre deklinasjon: Slår vi for eksempel opp på εργον (’gjerning’) i ordboka, vil vi se det slik:

εργον, ου, το

Denne informasjonen sier oss at også εργον er et intetkjønnsord i andre deklinasjon siden det også har genitiv på ου. Vi vil derfor vite at εργον bøyes som τεκνον, altså slik:

Nominativ entall το εργον
Akkusativ entall το εργον
Genitiv entall του εργου
Dativ entall τω εργω

Nominativ flertall τα εργα
Akkusativ flertall τα εργα
Genitiv flertall των εργων
Dativ flertall τοις εργοις

Subjektsform (nominativ) og objektsform (akkusativ) er like i intetkjønn. Intetkjønnsordenes kasus fungerer på samme måte som hankjønnsordenes og hunkjønnsordenes kasus. Den eneste forskjellen er at vi her ikke kan se forskjell på subjektsformen og objektsformen. Dette gjelder ikke bare her, i andre deklinasjon, men i hele det greske språket: Ιntetkjønnsord har alltid samme form i nominativ og akkusativ. Det fører til at den følgende setningen blir tvetydig:

το τεκνον βλεπει

  1. Hvis vi tenker at το τεκνον er nominativ og subjekt, betyr setningen ’barnet ser’.
  2. Hvis vi tenker at το τεκνον er akkusativ og objekt, betyr setningen ’han/hun ser barnet’.

I første omgang kan vi tenke at dette må skape problemer for oversettelsen av gresk. I praksis er det ikke noe problem. Dette problemet oppstår først og fremst når vi leser greske setninger som står alene, uten en sammenheng. I en sammenhengende tekst vil vi få vite hvem som er subjektet. Om vi ikke forstår hvem som er subjektet på grunnlag av sammenhengen, er det ikke vår feil. Da er teksten usammenhengende.

Øvelse. 1. τα τεκνα του θεου. 2. ο ανθρωπος εχει δυο τεκνα. 3. λεγω τοις τεκνοις. 4. ελεγoμεν.

Intetkjønnsord og samsvarsregelen.
Hva er samsvarsregelen? En grunnleggende regel i gresk grammatikk er samsvarsregelen. Den sier at ord som er nært knyttet sammen skal samsvare i form. Vi har særlig nytte av denne regelen når vi skal finne sammenhengen mellom subjektet og verbalet i en setning. De vil samsvare i person tall. Dersom subjektet er ’jeg’ må verbet står i 1 person entall, dersom subjektet er ’vi’ må verbet stå i 1 person flertall. Denne regelen legger vi til grunn for analysen av alle av greske setninger. Det er også denne regelen som sier oss hvem subjektet er dersom det ikke er uttrykt i setningen. Derfor vet vi at setningen βλεπουσιν την χωραν må bety ’de (S) ser (V) landet (O). Verbalet må samsvare med subjektet, og fordi verbet er 3 person flertall vet vi at subjektet er ’de’. Denne regelen er grunnleggende.

Et unntak fra samsvarsregelen. Det er derfor interessant at vi finner et unntak når vi kommer til intetkjønn: Når subjektet er intetkjønn flertall, kan verbet stå i entall. Her er et eksempel fra den eldste greske filosofi:

παντα ρει ’alle (ting) flyter’ (Heraklit)

Vi kan spørre hvorfor samsvarsregelen kan brytes nettopp her. Grunnen er at intetkjønn flertall på et eldre språktrinn var ord som var grammatisk entall, men som betegnet et kollektiv, slik som norsk ’mannskap’. Vi sier ’et mannskap’, men viser til flere personer. Noe lignende tenker man seg var tilfelle med intetkjønn flertall. Det er opprinnelig ikke en ekte flertallsform. Bruken av verbet i entall ved disse ordene henger igjen fra gammel tid. Vi må likevel tenke på former som παντα eller τα εργα som intetkjønn flertall. I hellenistisk gresk kan de ta verb både i entall og flertall.



Tilbake til gresk

Hjem