methermenevomenon


τα ανω φρονειτε
μη τα επι της γης
προς Κολοσσαεις 3:2

 

 

 

GRESK - 14. april 2015
Leksjon 21: Αdjektiv av typen καλος, αγιος og απιστος

Hankjønn (bøyes som λογος)
Nominativ entall καλος
Akkusativ entall καλον
Genitiv entall καλου
Dativ entall καλω

Nominativ flertall καλοι
Akkusativ flertall καλους
Genitiv flertall καλων
Dativ flertall καλοις

Hunkjønn (bøyes som αδελφη)
Nominativ entall καλη
Akkusativ entall καλην
Genitiv entall καλης
Dativ entall καλη

Nominativ flertall καλαι
Akkusativ flertall καλας
Genitiv flertall καλων
Dativ flertall καλαις

Intetkjønn (bøyes som τεκνον)
Nominativ entall καλον
Akkusativ entall καλον
Genitiv entall καλου
Dativ entall καλω

Nominativ flertall καλα
Akkusativ flertall καλα
Genitiv flertall καλων
Dativ flertall καλοις

Hva er et adjektiv? Adjektivet er nært beslektet med substantivet. Det eneste som skiller et adjektiv fra et substantiv er at adjektivet bøyes i kjønn, mens substantivet har et kjønn. Det finnes riktignok noen substantiv som har to kjønn, slik som ο θεος/η θεος ’guden/gudinnen’, men det er unntaket. Adjektivet må være fleksibelt fordi det brukes til å beskrive substantiv av ulike kjønn. Vi kan derfor si at adjektivet bøyes i kasus, kjønn og tall. Det er likevel en flytende grense mellom adjektiv og substantiv. Adjektivet kan brukes til å beskrive et substantiv, f. eks. μια χηρα πτωχη ’en fattig enke’, men det kan også brukes alene, som om det var et substantiv. Slik kan ο πτωχος (et adjektiv i hankjønn nominativ entall) brukes uten at det beskriver et substantiv. Vi kan tenke at det betyr ’den fattige (mannen)’.

Bøyningen av adjektiv etter andre og første deklinasjon. Tabellen ovenfor viser bøyningen av καλος ’vakker’. Dette er en svært vanlig type adjektiv, nemlig de som følger andre deklinasjon i hankjønn og intetkjønn, og første deklinasjon i hunkjønn. Derfor er de lette å lære. Dersom vi har lært oss bøyningen av λογος, αδελφη og τεκνον kan vi allerede disse formene. I ordboka vil et adjektiv av denne typen føres opp slik:

καλος, η, ον

Dette er en forkortelse for de tre formene i nominativ entall: καλος καλη καλον. Rekkefølgen er altså hankjønn/hunkjønn/intetkjønn. Ikke alle greske adjektiv bøyes som καλος. Ordboka vil da oppgi en annen endelsesrekke. I første omgang bør vi lære καλος fordi den typen er svært vanlig.

Bøyningen av αγιος. Dersom adjektivet har ε, ι eller ρ før ο i hankjønnsformen (eksempel: αγιος) vil det bli en mindre endring. Vi bøyer fremdeles adjektivet etter andre og første deklinasjon,  men hunkjønnsformen har α i stedet for η.

Hankjønn (bøyes som λογος)
Nominativ entall αγιος
Akkusativ entall αγιον
Genitiv entall αγιου
Dativ entall αγιω

Nominativ flertall αγιοι
Akkusativ flertall αγιους
Genitiv flertall αγιων
Dativ flertall αγιοις

Hunkjønn (bøyes som χωρα)
Nominativ entall αγια
Akkusativ entall αγιαν
Genitiv entall αγιας
Dativ entall αγια

Nominativ flertall αγιαι
Akkusativ flertall αγιας
Genitiv flertall αγιων
Dativ flertall αγιαις

Intetkjønn (bøyes som τεκνον)
Nominativ entall αγιον
Akkusativ entall αγιον
Genitiv entall αγιου
Dativ entall αγιω

Nominativ flertall αγια
Akkusativ flertall αγια
Genitiv flertall αγιων
Dativ flertall αγιοις

I ordboka vil dette adjektivet se slik ut:

αγιος, α, ον

Samsvarsregelen.  Samsvarsregelen er også viktig for å forstå forbindelser mellom substantiv og adjektiv. Vi kan begynne med å tenke på samsvarsregelen i norsk:
’en god bok’ (hankjønn entall), ’et godt liv’ (intetkjønn entall), ’gode bøker’ (hankjønn flertall).

I norsk kan vi sette substantivet i genitiv, men likevel bruke den samme formen av adjektivet: Dersom vi i norsk endrer ’den gode mannen’ til genitiv, blir det ’den gode mannens’. Adjektivet ’gode’ står i samme form. Slik er det ikke i gresk. I gresk virker samsvarsregelen sterkere. I gresk vil adjektivet endres slik at det blir et fullstendig samsvar med substantivet i kasus, kjønn og tall. Vi bruker hankjønnsordet ιππος som eksempel:

Nominativ entall καλος ιππος (en) vakker hest
Akkusativ entall καλον ιππον (en) vakker hest
Genitiv entall καλου ιππου (en) vakker hests
Dativ entall καλω ιππω til/for/ (en) vakker hest

Nominativ flertall καλοι ιπποι vakre hester
Akkusativ flertall καλους ιππους vakre hester
Genitiv flertall καλων ιππων vakre hesters
Dativ flertall καλοις ιπποις til/for vakre hester

På samme måte sier vi καλη γη i hunkjønn nominativ entall, og vi sier καλην γην i hunkjønn akkusativ entall. I intetkjønn nominativ entall vil ’et godt barn’ hete καλον τεκνον. Samsvaret i kasus, kjønn og tall skal være fullstendig. Samsvarsregelen skaper her en sammenheng som hjelper oss. Substantivet og adjektivet som beskriver substantivet skal ha samme form. Noe annet ville være ulogisk.

På hvilket plan virker samsvarsregelen? Det er likevel viktig å vite hvordan samsvarsregelen virker. I eksemplene som vi har brukt ovenfor ser det ut som samsvaret er så fullstendig at det til og med gjelder de enkelte lyder/bokstaver. Når vi ser på tabellen over, ser det ut som vi får en form for rim mellom adjektivet og substantivet: Der substantivet ender på οι, ender også adjektivet på οι, og så videre. Dette samsvaret er en konsekvens av samsvarsregelen, men det vil ikke alltid bli et slikt rim. Samsvarsregelen sier at det skal være et samsvar i grammatisk form mellom substantivet og adjektivet, ikke at de skal lyde/skrives likt. Dersom vi skal føye til den riktige formen av adjektivet καλος til substantivet χωρα (’land’), vil det hete:

καλη χωρα

Her er det et samsvar i kasus, kjønn og tall. Både adjektivet og substantivet står i hunkjønn nominativ entall. Det er imidlertid ikke noe samsvar i lyd/bokstav. Grunnen til det er at substantivet har bevart sin α, men adjektivet har endret den til η. Likevel ser ikke dette ut som noe brudd, siden vi vet at η og α veksler på gresk. En mer fremmedartet forbindelse får vi dersom vi skal si ’en vakker vei’. Det heter:

καλη οδος

Grunnen til det er at οδος er et hunkjønnsord. Samsvarsregelen sier at det skal være et fullstendig samsvar i grammatisk form. Adjektivet καλος vil i hunkjønn bøyes etter første deklinasjon, mens substantivet οδος er et hunkjønnsord i andre deklinasjon. Det kan vi ikke se på substantivet alene, det er her adjektivet som viser oss substantivets kjønn. Når vi senere lærer greske ord i tredje deklinasjon, vil vi stadig bli minnet om at samsvarsregelen ikke gjelder hvordan ordet uttales eller skrives. Vi kan nå bruke et substantiv fra tredje deklinasjon som eksempel, ordet for ’hyrde’, ποιμην. Dette er hankjønn nominativ entall, og vi ser at dette substantivet har en helt annen struktur enn de vi har brukt til nå. Her ender stammen på en konsonant (ν.) Hva om vi vil skrive ’en god hyrde’? Det heter ποιμην καλος. Da står begge ordene i hankjønn nominativ entall, men de hører hjemme i ulike deklinasjoner. Samsvaret ligger på et grammatisk nivå. Når det ofte likevel ser ut som adjektivet og substantivet rimer, skyldes det at de tilfeldigvis bøyes likt.

Øvelse. Oversett det følgende til gresk. Bruk adjektivet καλος καλη καλον ’vakker, god’, og finn ordenes kjønn ved hjelp av ordboka. Eksemplene er i ubestemt form. Bruk derfor ikke artikkelen (ο, η, το).

1. (En) god gjerning (εργον). 2. Gode gjerninger. 3. God frukt (καρπος). 4. (En) vakker sten (ψηφος). 5. Vakre stener.

Noen adjektiv har en fellesform i hankjønn og hunkjønn. For å forstå forbindelsen mellom substantiv og adjektiv er det også nødvendig å kjenne til adjektiv som ikke har en egen hunkjønnsform. Disse adjektivene har en fellesform for hankjønn og hunkjønn, og en annen form som brukes i intetkjønn. Dette gjelder særlig adjektiv som er dannet med alfa privativum (slik som norsk a-typisk, a-moralsk), men også adjektiv som φρονιμος ’klok’. Det er imidlertid lett å lære dem, siden det som kjennetegner dem er at et sett med former (hunkjønnsformene) mangler. Et eksempel er απιστος ’vantro’:

Hankjønn/hunkjønn (bøyes som λογος)
Nominativ entall απιστος
Akkusativ entall απιστον
Genitiv entall απιστου
Dativ entall απιστω

Nominativ flertall απιστοι
Akkusativ flertall απιστους
Genitiv flertall απιστων
Dativ flertall απιστοις

Intetkjønn (bøyes som τεκνον)
Nominativ entall απιστον
Akkusativ entall απιστον
Genitiv entall απιστου
Dativ entall απιστω

Nominativ flertall απιστα
Akkusativ flertall απιστα
Genitiv flertall απιστων
Dativ flertall απιστοις

Adjektiv av denne typen vil i ordboka være oppført bare med to endelser:

απιστος, ον

Denne kombinasjonen i ordboka viser oss at adjektivet bøyes i bare to former, begge i andre deklinasjon.


 

Tilbake til gresk

Hjem