methermenevomenon


τα ανω φρονειτε
μη τα επι της γης
προς Κολοσσαεις 3:2

 

 

 

GRESK - 14. juli 2015
Leksjon 29: Hva er medium?

Vi har til nå sett på verbformer i aktiv. De formene vi har sett til nå, er aktivformene av presens og imperfektum. Vi beveger oss nå inn i en ny diatese, medium.

Hva er diatese? Diatese betyr ’tilstand’, og ordet sikter til om subjektet befinner seg i en aktiv eller passiv tilstand. Dette begrepet kan bare defineres på grunnlag av subjektet. Likevel brukes begrepet ikke om subjektet, men om verbet. Grunnregelen er: Dersom verbet står i aktiv diatese, er subjektet aktivt. Dersom verbet står i passiv diatese, er subjektet passivt. Vi kan regne med to diateser i norsk: Aktiv (’Ormen biter’) og passiv (’Hunden blir bitt’). På engelsk heter diatese ’voice’, og tysk bruker ofte ’Genus’. I dette kurset bruker vi ’diatese’, det greske ordet, som også er vanlig å bruke i norsk grammatikk.

Den uklare situasjonen i gresk. Gresk hadde opprinnelig ingen passivform, men i stedet en form de kalte ’medium’. På grunnlag av denne mediumformen utviklet gresk med tiden en passivform. I den gresken vi leser er denne passivformen ikke ferdig utbygd. Mange av formene er like i medium og passiv. De to diatesene faller delvis sammen fordi de opprinnelig var en og samme diatese. Derfor gir det mening å si at gresken har to diateser, aktiv og mediopassiv. I mange innføringsbøker er dette begrepene som brukes. Dette er mest et spørsmål om hvordan man velger å fremstille det greske verbalsystemet. Selve systemet er delvis inkonsekvent, og enkelte ting lar seg ikke forklare. I dette kurset vil vi holde fast på begrepene ’medium’ og ’passiv’, men vi må ha i bakhodet at dette bare er en måte å tegne kartet på.

Ordboka er uunnværlig. Vi har sagt at selve språksystemet er uklart, og at det ikke er lett å trekke tydelige grenser. Det er derfor her svært viktig at vi bruker ordboka aktivt. Ordboka vil nemlig fortelle oss hva et bestemt verb betyr i medium. Vi kan ikke på bakgrunn av kunnskap om systemet forutsi hva et bestemt verb betyr når det endres fra aktiv til medium. Det er bare kunnskap om enkeltordet som kan gi oss svaret. Likevel kan det være en fordel å få et inntrykk av de mekanismene som virker. Derfor går vi i det følgende gjennom noen vanlige betydninger knyttet til medium.
I denne innføringsleksjonen klarer vi oss med 1 person entall presens indikativ medium. Den ser slik ut: λουομαι ’jeg vasker meg’. Felles for mediumformene er at subjektet handler i forhold til seg selv.

Subjektet handler med seg selv
λουω (aktiv) jeg vasker
λουομαι (medium) jeg vasker meg

Dette er en grunnbetydning i medium. Subjektet utfører handlingen, men subjektet er også objekt for sin egen handling. Fordi subjektet her også er objekt, gir det god mening å si at vi her befinner oss et sted mellom aktiv og passiv. På norsk vil vi kalle dette refleksiv.

Subjektet handler med seg selv
αισχυνω (aktiv) jeg vanærer, jeg gjør skam på
αισχυνομαι (medium) jeg skammer meg

Her møter vi et eksempel som vi også kan tolke slik at subjektet handler med seg selv. I aktiv betyr verbet ’å vanære’. Subjektet påfører en annen skam. I medium er det annerledes. Her er det subjektet som påfører seg selv skam. Da vil vi på norsk si ’jeg skammer meg’. I dette tilfelle er ordboka til stor hjelp. La oss for eksempel se på hvordan dette verbet er ført opp i Jarl Ulrichsens ordbok: Der slår vi opp på αισχυνω. Den aktive formen er oppslagsform. Først redegjør han for den aktive betydningen: ’1 akt. gjør skam på, vanære’. Så går han over til å beskrive betydningen i medium: ’2. med. skamme seg’. En lignende fremgangsmåte vil vi finne i de fleste ordbøker. Dersom verbet finnes i aktiv, må vi slå opp på den aktive formen. Der vil vi også finne ut hva verbet betyr i medium. Her ser vi at betydningen i aktiv og medium er svært ulik. Vi ville ha tenkt på dette som to ulike verb, men på gresk er det ett eneste verb.

Subjektet handler i egen interesse
αιτεω (aktiv) ’jeg ber (om noe)’
αιτεομαι (medium)’ jeg ber (om noe i egen interesse)’

Her møter vi noe som for oss er ganske uklart. En mulig betydning av medium er at subjektet handler i egen interesse, gjør noe for seg selv. Noen vil si at dette er dunkelt og ikke til særlig hjelp, for vil ikke subjektet svært ofte handle ’i egen interesse’? Et mulig svar er: Ja, det stemmer, men mediumformen legger vekt på denne egeninteressen. Mediumformen lar dette komme til uttrykk i valget av form. Oversatt til norsk vil de to formene nærmest bety det samme: Vi kan oversette begge med ’jeg ber’. Eksempelet over viser at mediumformen ikke alltid vil komme til uttrykk i vår norske oversettelse. Vi vet at formen er medium, men dersom vi skal få dette frem på norsk, blir det for tungt. Vi velger den enkle løsningen, og oversetter begge likt. Dette er viktig i oversettelsen av gresk: Vi må lære å se bort fra mediumformen ved enkelte verb. Mange ganger kan vi se bort fra den, men ikke alltid. Eksemplene vi har sett på til nå viser at vi ikke kan klare oss uten ordboka. Ved verbet αισχυνω/αισχυνομαι så vi at det var stor forskjell mellom aktiv og medium. Her, ved verbet αιτεω/αιτεομαι, klarer vi knapt å se noen forskjell.

Handlingen foregår inne i subjektet
μαινομαι (medium) ’jeg raser, jeg er fra sans og samling’

Denne bruken av medium kan vi også lett forstå er medium. Subjektet handler, men handlingen foregår først og fremst inne i subjektet. I eksempelet her er det en sinnstilstand. Her møter vi for første gang ’deponens’. Deponens betyr at verbet ikke finnes i aktiv. Verbet finnes da i ordboka i formen μαινομαι. Dette gjør at det kan ta noe tid å finne en gresk verbform. Vi bør som hovedregel alltid slå opp på aktivformen. Her ville vi forsøkt μαινω. Dersom vi ikke finner aktivformen, kan vi prøve medium.

Subjektet er passivt
βαπτιζω (aktiv) ’jeg døper’
βαπτιζομαι (medium med passivbetydning) ’jeg blir døpt’

Denne bruken av medium fikk med tiden en stor utbredelse i gresk. Vi kan tenke på passiv som en mulig oversettelse av medium. Det er en videreutvikling av den opprinnelige betydningen. I stedet for at man tenker at subjektet handler med seg selv, går man et skritt videre. Man tenker at noen andre, utenfor subjektet utfører handlingen. Formen βαπτιζομαι er imidlertid medium, og det er fremdeles mulig å oversette den som medium. Hvis vi tenker at den er medium, betyr den ’jeg dukker meg under’ eller ’jeg vasker meg’. Grunnbetydningen til verbet βαπτιζω ligger her, i ideen om å dukke ned i vannet. Det er bruken av ordet innenfor kirken som gjør at vi tenker på dåp. Det ser ut som vi nå står overfor en nesten umulig oppgave: Dersom den greske medium kan bety at subjektet er passivt, hvordan kan vi da vite når vi skal oversette med passiv og når vi ikke skal gjøre det? I praksis er dette ikke noe stort problem. For det første er passiv forholdsvis sjelden på gresk. For det andre vil vi som oftest se av sammenhengen at det er passiv. Gresk har nemlig et uttrykk som svarer helt til det norske ’av...’. Dersom vi skal si ’jeg blir døpt av Johannes’, heter det βαπτιζομαι υπο Ιωαννου. Vi bruker preposisjonen υπο + genitiv på nøyaktig samme måte som ’av...’ i norsk. Vi kan si at υπο + genitiv er en markør som viser oss at verbet uttrykker passiv. Vi kan tenke oss passivformer uten υπο + genitiv, men innenfor dette kurset vil vi ikke bruke dem. I tekstene som følger vil en passivform alltid være fulgt av υπο + genitiv, slik at vi blir fortrolig med den vanligste uttrykksformen.

Sammenfatning. Denne gjennomgangen av noen vanlige bruk av medium har gitt oss en idé om hva som kan ligge i formen. Subjektet handler i forhold til seg selv, men hva som ligger i dette, varierer fra verb til verb. Vi må derfor igjen understreke at det er ordboka som vil hjelpe oss. Språket inneholder så mange uregelmessigheter at vi ikke kan forutsi hva en mediumform betyr. Dessuten vil vi ofte se at en form er medium uten at vi kan si hvorfor den er det. Derfor vil en god metode fremover være å lære mediumformene som en egen serie former som kan være helt likeverdige med aktivformene. Verbet ερχομαι ’gå, komme’ er et bra sted å starte. Det er et av de vanligste verbene. Formen er medium, men vi behøver ikke legge noe spesielt i at det er medium. Ordboka gir oss den enkle betydningen.

Øvelse. Oversett til norsk. 1. ασπαζομαι. 2. πορευομαι. 3. πορευομαι εις την κωμην. 4. αποκρινομαι.



 

Tilbake til gresk

Hjem