methermenevomenon


τα ανω φρονειτε
μη τα επι της γης
προς Κολοσσαεις 3:2

 

 

 

GRESK - 3. august 2015
Leksjon 35: Presens konjunktiv medium

1 person entall ερχωμαι
2 person entall ερχη
3 person entall ερχηται          
1 person flertall ερχωμεθα
2 person flertall ερχησθε
3 person flertall ερχωνται

Kontraksjonsverbene på εω vil her ikke se svært forskjellig ut. Den eneste forskjellen er at vi når gresken trykkes med aksent får en sirkumfleks aksent i alle former med unntak av 1 person flertall.

Kommentar til formene. Vi har tidligere sett presens konjunktiv aktiv. Vi sa da at konjunktiv på gresk regelmessig ble dannet ved at temavokalen (οεεοεο) ble forlenget. Dette kunne vi ikke se i alle former. Her, i medium, er det tydeligere: Omikron er forlenget til omega, epsilon er forlenget til eta. Derfor er 1 person entall presens indikativ medium ερχομαι, men 1 person entall presens konjunktiv medium er ερχωμαι. Dette er ikke noe vi forsøker å praktisere i uttalen. Ingen er i stand til å uttale gresk med riktig lengde på vokalene. Derfor registrerer vi det i skriftbildet, og skiller ikke i uttalen. Den lange vokalen er en markør som forteller oss at det er en konjunktivform. I praksis er dette ikke den viktigste markøren. Den viktigste markøren er nesten alltid et ord i konteksten, som εαν ’dersom, hvis’ (se nedenfor).

Oversettelsen. Vi har hele tiden ført opp oversettelser av formene. Her utelater vi oversettelsen, slik som vi gjorde ved presens konjunktiv aktiv. Grunnen til at vi ikke fører opp noen oversettelse er at en konjunktivform kan oversettes ulikt avhengig av kontekst. Det er konteksten som her bestemmer oversettelsen. Konjunktiv er ikke en nøytral modus, slik som indikativ. Konjunktiv uttrykker alltid en annen idé i tillegg, som oftest at det knytter seg en viss usikkerhet til handlingen. Vi har tidligere sett fire vanlige setningstyper med konjunktiv:
1. οταν (’når’) + konjunktiv. Eksempel: οταν ερχωμαι … ’når jeg kommer…’
2. εαν (’hvis’) + konjunktiv. Eksempel: εαν ερχωμαι …’hvis jeg kommer…’
3. ος αν (’den som’) + konjunktiv. Eksempel:  ος αν ερχηται … ’den som kommer…’
4. ινα (’for at’) + konjunktiv. Eksempel: ινα ερχησθε ’for at dere skal komme’

Oppsummering av παρατατικος. Tre familier med tempora.

Tre familier. Vi har nå sett på alle de viktigste formene i den første av det greske språkets tre ’familier’ av verbformer, παρατατικος. Παρατατικος består av presens og imperfektum. Vi kan tenke på presens indikativ som en grunnform. De andre formene innenfor παρατατικος kan vi oppfatte som modifikasjoner av presens indikativ. Imperfektum indikativ er fortidsformen som er nært forbundet med presens indikativ. Det som binder alle disse formene sammen, er temavokalen. Det er mange partisippformer vi har utelatt, men vi har tatt med de vanlige nominativsformene i hankjønn og hunkjønn. I antikken regnet man med at de greske verbene besto av tre familier: παρατατικος (om den ’utstrakte’ handling), αοριστος (om den ’udefinerte’ handling, består av aorist og futurum) og συντελικος (om den ’fullførte’ handling, består av perfektum og pluskvamperfektum). Disse er satt opp i en tabell nedenfor.

Hver familie er et eget system. Hvis vi sammenligner gresk med norsk, er det slående hvordan det greske verbalsystemet ser ut til å foreligge i flere utgaver. Vi har nå sett på blant annet imperativsformer og infinitivsformer i presens. Det er imperativ og infinitiv slik de ser ut innenfor παρατατικoς. Snart vil vi gå videre, og da vil vi møte nye imperativsformer og infinitivsformer. De befinner seg imidlertid innenfor en annen ’familie’. Oversettelsen vil i mange tilfelle bli den samme på norsk, men det er viktig at vi hele tiden vet hvor vi befinner oss i verbalsystemet. Det er likevel ikke så vanskelig å få en oversikt over formene. En stor del av aoristformene vil svare til presens- og imperfektumformene slik at det er mulig å se tydelige sammenhenger i systemet. Disse sammenhengene vil lette innlæringen.

Før vi går videre, er det nødvendig å ha en god oversikt over formene vi alt har hatt. For at vi skal få hjelp av disse sammenhengene er det nødvendig nå å stanse opp. Vi bør repetere alle verbformene slik at vi har en god oversikt over dem før vi går videre. Det følgende skal gi en slik oversikt. Vi oppgir en utvalgt form fra hvert paradigme. Vi bytter ut verbet πιστευω med λυω ’jeg løser’ for å se et nytt verb i de samme formene.
Hver enkelt av de følgende formene (med unntak av infinitivsformene) er begynnelsen på en tabell. Som en øvelse skriv gjerne ned hele paradigmet uten hjelpemidler. Gå så tilbake og sammenlign med en gresk grammatikk. Den øvelsen vil fortelle deg hvilket bilde du har av formene.

(I) Aktiv

  1. λυω ’jeg løser’. 1 person entall presens indikativ aktiv. Denne svarer til den samme formen i norsk. Denne formen er også viktig fordi den er oppslagsform i ordboka. Med ’indikativ’ mener vi den nøytrale modus (motsatt for eksempel konjunktiv og imperativ).
  2. λυω. 1 person entall presens konjunktiv aktiv. Konjunktiv kjennetegnes ved at temavokalen blir lang. Det kan vi ikke se i 1 person entall. I 1 person flertall ser vi det: Da blir λύομεν (indikativ) endret til λυωμεν (konjunktiv). Vi oppgir ingen oversettelse av disse formene fordi den er avhengig av konteksten.
  3. ελυον ’jeg løste’. 1 person entall imperfektum indikativ aktiv. Dette er den aktive fortidsformen i παρατατικος. Vi oversetter den med norsk preteritum. Fortidsmarkøren (augmentet) har formen ε dersom verbet begynner med konsonant. Dersom verbet begynner med vokal, blir denne vokalen lang (α og ε blir til η, ο blir til ω). Denne prosessen er viktig i arbeidet med ordboka. Vi må fjerne fortidsmarkøren for å kunne slå opp på verbet.
  4. λυειν ’å løse’. Presens infinitiv aktiv. Infinitiv har en enklere bøyning, bare tempus og diatese. Infinitiv er en substantivisk form av verbet og kan derfor være subjekt eller objekt i en setning.
  5. λυων ’løsende’. Presens partisipp aktiv hankjønn nominativ entall. Partisippet er en blandingsform, og bøyes både som verb og substantiv. Fra verbet har partisippet tempus og diatese. Fra substantivet har det kasus, kjønn og tall. Oversettelsen av partisippet foregår gjerne i to trinn. Vi lager først en hjelpeoversettelse av typen ’løsende’. Så gjør vi den om til bedre norsk.
  6. λυε ’løs!’. 2 person entall presens imperativ aktiv. I imperativ ber taleren den tiltalte om å handle.

(II) Medium

  1. ερχομαι ’jeg kommer’. 1 person entall presens indikativ medium. Verbet vi bruker som eksempel er deponent, det vil si finnes bare i medium. De deponente verbene oversettes som om de var aktive.
  2. ερχωμαι. 1 person entall presens konjunktiv medium. På samme måte som i aktiv har konjunktiv lang temavokal.
  3. ηρχομην ’jeg kom’. 1 person entall imperfektum indikativ medium. Dette er igjen fortidsformen i παρατατικος, og vi oversetter også denne med norsk preteritum. På samme måte som i aktiv har imperfektum en fortidsmarkør, augmentet. Her begynner verbet vi bruker som eksempel på vokal, og derfor får vi en lang η.
  4. ερχεσθαι ’å komme’. Presens infinitiv medium.
  5. ερχομενος ’kommende’. Presens partisipp medium hankjønn nominativ entall.
  6. ερχου ’kom!’. 2 person entall presens imperativ medium. Imperativformene i medium vil svært ofte være av deponente verb. De deponente verbene har aktiv betydning, og derfor kan de uten vanskelighet brukes i imperativ.

 

 

Tilbake til gresk

Hjem