methermenevomenon


τα ανω φρονειτε
μη τα επι της γης
προς Κολοσσαεις 3:2

 

 

 

GRESK - 16. august 2015
Leksjon 38: Innføring i aorist II

Aorist II samsvarer med παρατατικ. Vi har ventet lenge med å redegjøre for aorist II. Grunnen til det er at aorist II best kan læres etter at man har sett alle formene i παρατατικός (presens og imperfektum). Dersom vi kan formene i presens og imperfektum, vil vi ikke ha noen problemer med å lære de tilsvarende formene i aorist II. Grunnen til det er at aorist II kopierer alle bøyningsformene i παρατατικός (presens og imperfektum) ned til den minste detalj. Dette høres forvirrende ut. Hvordan kan vi da se forskjell mellom formene fra παρατατικoς (presens og imperfektum) og aorist II? Svaret er at stammen byttes ut når vi kommer til aorist II. Bøyningen er lik, men stammen er ulik. Vi har antydet denne sammenhengen tidligere, men nå må vi se på den mer detaljert. Vi ser på en rekke verb, og begynner med verbet ’å ta’.

λαμβaνω ’jeg tar’ (1 person entall presens indikativ aktiv)
ελαμβανον ’jeg tok’ (1 person entall imperfektum indikativ aktiv)
ελαβον ’jeg tok’ (1 person entall aorist II indikativ aktiv)

Vi oversetter her aorist og imperfektum likt. Noen vil si at imperfektumformen kan oversettes med ’jeg var i ferd med å ta’ eller lignende. Nå velger vi en enkel oversettelse. Vi er nå først og fremst opptatt av sammenhengen mellom formene. Det er en tydelig sammenheng mellom den øverste og den midterste formen. Vi kan si at den midterste formen (imperfektum) er fortidsformen til den øverste (presens). Det ser vi fordi de begge har den samme stammen (λαμβανο-). Den likheten vi ser mellom presens og imperfektum er en familielikhet. Det er den samme stammen fordi begge formene, presens og imperfektum tilhører familien παρατατικος. Når vi ser på den nederste formen, aorist II, ser vi en annen type likhet. Her er det et fullstendig samsvar i bøyning mellom aorist II og imperfektum: De har begge augmentet, og de ender begge på ον. Det som skiller aorist II og imperfektum er stammen. Aoristen ελαβον har en annen, kortere stamme. Vi ser nå hva som menes med at aorist II ’kopierer’ παρατατικος. Aorist II indikativ er en fortidsform. Derfor kopierer den fortidsformen innenfor παρατατικος. Når vi går videre, vil vi se at alle former av aorist II gjør det samme: De kopierer den tilsvarende formen fra presens og imperfektum. Vi ser på et lignende eksempel:

μανθανω ’jeg lærer’ (1 person entall presens indikativ aktiv)
εμανθανον ’jeg lærte’ (1 person entall imperfektum indikativ aktiv)
εμαθον ’jeg lærte’ (1 person entall aorist II indikativ aktiv)

μανθανω er ’jeg lærer’ i betydningen ’tilegne seg’, altså det å lære noe som elev eller student. Her ser vi det samme mønsteret som i det forrige eksempelet. Det er en nær forbindelse mellom presens og imperfektum, og den forbindelsen ligger i stammen. Ved at de har den samme stammen (μανθανο-) viser de at de tilhører den samme familien innenfor det greske verbalsystemet (παρατατικος). Vi går ned til den siste linjen, til aorist II. Da ser vi igjen at stammen er byttet ut. Den er kortere (μαθο-), slik som vi så i eksempelet over. Det er her igjen et fullstendig samsvar i bøyning mellom imperfektum og aorist II. Nå kan vi få inntrykket av at forholdet mellom παρατατικος og aorist II kan forklares ved at stammen blir kortere i aorist II. Det er svært ofte riktig. Likevel vil disse endringene ikke kunne forutsis. De må læres for det enkelte verb. Vi går videre til verbet ’å drikke’. Da får vi det samme inntrykket av forholdet mellom de tre formene, men vi kunne ikke på forhånd sagt hvordan aoristen så ut:
πινω ’jeg drikker’ (1 person entall presens indikativ aktiv)

επινον ’jeg drakk’ (1 person entall imperfektum indikativ aktiv)
επιον ’jeg drakk’ (1 person entall aorist II indikativ aktiv)

Igjen er stammen lik i presens og imperfektum (πινο-). I aorist er stammen igjen kortere (πιο-). Det er bare en bokstav som gjør at vi kan skille mellom de to stammene. Vi ser det ennå tydeligere ved verb der stammen endres totalt:

εσθιω ’jeg spiser’ (1 person entall presens indikativ aktiv)
ησθιον ’jeg spiste’ (1 person entall imperfektum indikativ aktiv)
εφαγον ’jeg spiste’ (1 person entall aorist II indikativ aktiv)

Denne rekken kan først virke forvirrende. Det er klart at vi i aorist her ikke finner en form av det samme verbet. Det må dreie seg om et annet verb. Det er også riktig. I virkeligheten er dette to ulike verb for ’å spise’. I det greske språket har de likevel blitt koblet sammen, og de blir behandlet som ett eneste verb. Derfor sier man ’verbet εσθιω heter εφαγον i aorist’. Begge verbene mangler noe. εσθιω mangler en aoristform, og εφαγον mangler en presensform. Derfor slås de sammen og behandles som ett verb. Denne rekken viser igjen det samme mønsteret: Presens og imperfektum er nært forbundet. Aorist II kopierer imperfektum i sin bøyning. Samsvaret i bøyning er igjen fullstendig: Imperfektum har her augment i form av forlengelse (ε blir til η). Aorist II har her augmentet i form av ε-. Det samme mønsteret vil vi finne også i medium:

γινομαι ’jeg blir’ (1 person entall presens indikativ medium)
εγινομην ’jeg ble’ (1 person entall imperfektum indikativ medium)
εγενομην ’jeg ble’ (1 person entall aorist II indikativ medium)

Igjen kopierer aorist II den tilsvarende formen innenfor παρατατικος. Her er verbet deponent, og aorist II kopierer den tilsvarende formen i medium.
Den mekanismen vi nå har sett, gjelder ikke bare aorist II indikativ og imperfektum. Det gjelder alle former av aorist II (imperativ, konjunktiv, partisipp, infinitiv). Alle disse formene er speilbilder av de tilsvarende formene i παρατατικος. Vi skal nå se noen eksempler på det:

πινετε ’drikk!’ (2 person flertall presens imperativ aktiv)
πιετε ’drikk!’ (2 person flertall aorist II imperativ aktiv)

Her ser vi at imperativformen av aorist II kopierer den tilsvarende imperativformen innenfor παρατατικος. Igjen må aorist II bytte ut stammen. Dersom stammen ikke var byttet ut, ville formene vært identiske. Det samme ser vi også i infinitivsformer:

λαμβανειν ’å ta’ (presens infinitiv aktiv)
λαβειν ’å ta’ (aorist II infinitiv aktiv)

Igjen ser vi at det endelsen er den samme. Det er stammen som utgjør forskjellen. Merk at begge infinitivene oversettes likt. Den greske aoristen er i seg selv tidløs. Det er bare formene med augment (aorist indikativ) som betegner fortid. Vi samler nå til slutt alle forbindelsene mellom aorist II og παρατατικος. Det er ikke meningen at vi nå skal lære reglene i tabellen utenat, men det kan være en fordel å samle dem her. Vi får bruk for dem senere.

I alle former bruker aorist II en egen aoriststamme, men formene kan vi tenke på som ’kopier’ etter følgende regler:

Aorist II indikativ aktiv kopierer imperfektum indikativ aktiv.
Aorist II indikativ medium kopierer imperfektum indikativ medium.

Aorist II konjunktiv aktiv kopierer presens konjunktiv aktiv.
Aorist II konjunktiv medium kopierer presens konjunktiv medium.

Aorist II imperativ aktiv kopierer presens imperativ aktiv.
Aorist II imperativ medium kopierer presens imperativ medium.

Aorist II infinitiv aktiv kopierer presens infinitiv aktiv.
Aorist II infinitiv medium kopierer presens infinitiv medium.

Aorist II partisipp aktiv kopierer presens partisipp aktiv.
Aorist II partisipp medium kopierer presens partisipp medium

På grunnlag av dette kan vi nå sette opp hele tabellen for aorist indikativ aktiv og aorist indikativ medium. Vi begynner med aorist II indikativ aktiv og bruker ελαβον (av λαμβανω).

Aorist II indikativ aktiv
1 person entall ελαβον jeg tok
2 person entall ελαβες du tok
3 person entall ελαβε(ν) han/hun tok
1 person flertall ελαβομεν vi tok
2 person flertall ελαβετε dere tok
3 person flertall ελαβον de tok

Vi beveger oss nå inn i medium, og ser på aorist II indikativ medium. Vi bruker εγενομην (γiνομαι)

Aorist II indikativ medium
1 person entall εγενομην jeg ble
2 person entall εγενου du ble
3 person entall εγενετο han/hun ble
1 person flertall εγενομεθα vi ble
2 person flertall εγενεσθε dere ble
3 person flertall εγενοντο de ble

Et praktisk råd er nå å arbeide aktivt med aoristformene i listen over sterke verb. Som en begynnelse kan vi lære aoristformene til de følgende verbene. Alle har aorist II:

οραω ’jeg ser’--- ειδον ’jeg så’
λεγω ’jeg sier’--- ειπον ’jeg sa’
ερχομαι ’jeg kommer’--- ηλθον ’jeg kom’
λαμβανω ’jeg tar’ --- ελαβον ’jeg tok’
εσθιω ’jeg spiser’--- εφαγον ’jeg spiste’
πινω ’jeg drikker’ --- επιον ’jeg drakk’
γινομαι ’jeg blir’--- εγενομην ’jeg ble’

Øvelse. Oversett. 1. και ειδον θρονους (Åp 20:4). 2. και εγενετο πολεμος εν τω ουρανω (Åp 12:7). 3. και ειπεν η γυνη ο οφις ηπατησεν με, και εφαγον (Gen 3:13). 4. τοτε ουν ελαβεν ο Πειλατος τον Ιησουν και εμαστιγωσεν (Joh 19:1).

 

Tilbake til gresk

Hjem