methermenevomenon


τα ανω φρονειτε
μη τα επι της γης
προς Κολοσσαεις 3:2

 

 

 

GRESK - 8. november 2015
Leksjon 41: Den sigmatiske aoristen mister sin sigma

De sigmatiske aoristene vi har sett til nå inneholder sigma, enten som en egen bokstav eller som en del av en annen bokstav (ψ, ξ). Vi har nå sett den sigmatiske aoristen i indikativ, infinitiv, imperativ og partisipp. I alle formene har den vært forholdsvis lett å identifisere. Den har kombinasjonen sigma + alfa i nesten alle formene. Noen steder har bokstaven sigma ikke vært synlig, men da har sigma inngått i en annen bokstav som har sigma som sitt andre element (ψ ξ, med sigmatiske aorister av typen εγραψα ’jeg skrev’ eller επλεξα ’jeg flettet’).

Noen av de sigmatiske aoristene har mistet sigma, men må fremdeles regnes som ’sigmatiske’. Det finnes imidlertid sigmatiske aorister på gresk som har mistet sin sigma. Dette skjedde ved en lydendring i det greske språket. Man kan spørre seg hvorfor vi da fortsatt skal kalle dem ’sigmatiske’. Det er imidlertid det mest praktiske. Da kan vi beholde oversikten over aoristene. En aorist som har mistet sin sigma er i sin opprinnelse lik formen ελυσα. Den er ingen egen type.

Endringene følger et spesielt mønster: Sigma faller bort etter λ/μ/ν/ρ. Når verbet ender på λ, μ, ν, ρ vil sigma falle bort. Huskeordet vi kan bruke er ’eliminere’. Disse bokstavene eliminerer sigma. Dette gjelder bare de verbene som i utgangspunktet har sigmatisk aorist (ved verb som har aorist II, som for eksempel πινω, virker ikke denne regelen, siden aorist II ikke har sigma). La oss se på noen verb der sigma faller bort:

κρινω ’jeg dømmer’ (1 person entall presens indikativ aktiv)
εκρινα ’jeg dømte’ (1 person entall aorist indikativ aktiv)

Aoristen het opprinnelig εκρινσα. Etter bortfall av sigma oppstår formen εκρινα.

Erstatningsforlengelse. Ethvert språk har en tendens til å forandre seg. Disse forandringene gjelder på alle plan i språket; lydsystemet, formverket, setningenes struktur. Det er slike endringer som gjør at nygresk fremstår som noe helt annet enn hellenistisk gresk. Samtidig er det også en annen kraft som virker i språket: Språket forsøker å bevare den rytmen som det en gang hadde, selv om ordene mister noen av sine elementer. Et slikt forsøk på å bevare ordets rytme er den såkalte erstatningsforlengelsen. Det innebærer at språket forlenger en vokal for at stavelsen fremdeles skal regnes som tung. I verbet κρίνω er denne erstatningsforlengelsen usynlig. Men i andre verb kan vi se den:

μενω ’jeg forblir’ (1 person entall presens indikativ aktiv)
εμεινα ’jeg forble’ (1 person entall aorist indikativ aktiv)

Aoristen het opprinnelig εμενσα. Etter bortfall av sigma ble formen εμενα. Det er her språket forsøker å bevare rytmen ved å forlenge ε. I dette tilfelle blir epsilon forlenget til ει. Det er derfor ’jeg forble’ i hellenistisk gresk heter εμεινα. ει uttrykker her ikke noen diftong, men en lang e-lyd. Denne overgangen fra ε til ει er det tydeligste eksempel på erstatningsforlengelse på gresk. I vår konvensjonelle uttale er ει en diftong. I virkeligheten var det ingen diftong i εμεινα. Disse lydendringene forsøker vi derfor ikke å gjengi i uttalen. Vi lærer om dette kun for å se et mønster som vil hjelpe oss å lære de sigmatiske aoristene som har mistet sin sigma.

Oppsummering. Sigma faller bort etter λ, μ, ν eller ρ. Språket veier opp for dette ved erstatningsforlengelse. Dette fører til at mange sigmatiske aorister mangler sigma, men får en forlengelse. Det tydeligste mønsteret som vi kan se i skriften er at ε blir til ει.

Noen vanlige sigmatiske aorister uten sigma. I tillegg til μενω og κρινω kan vi særlig merke oss de følgende vanlige verbene. Grammatikken regner også dem som sterke verb. Ofte vil vi se at presens har en dobbelkonsonant der aorist har en enkel konsonant (se nedenfor, αγγελλω/ αποστελλω). Det er et annet fenomen som ikke har noe med bortfallet av sigma i aorist å gjøre.

Dobbeltkonsonanten som kan forekomme i presens skyldes at presens kunne dannes med å utvide verbets rot med et j-suffiks. Dette suffikset kunne smelte sammen med den forutgående konsonanten (αγγελ-j-ω ble til αγγελλω). I andre tilfeller førte også dette bortfallet til erstatningsforlengelse (slik som i verbet αποκτεινω, av eldre αποκτεν-j-ω). I dette verbet har både presens og aorist av verbet erstatningsforlengelse, men av ulike årsaker.

αγγελλω ’jeg melder’ (1 person entall presens indikativ aktiv)
ηγγειλα ’jeg meldte’ (1 person entall aorist indikativ aktiv)

εγειρω ’jeg vekker, oppreiser’ (1 person entall presens indikativ aktiv)
ηγειρα ’jeg vekket, oppreiste’ (1 person entall aorist indikativ aktiv)

αποστελλω ’jeg sender ut’ (1 person entall presens indikativ aktiv)
απεστειλα ’jeg sendte ut’ (1 person entall aorist indikativ aktiv)

Bøyningsendelsene er som i den vanlige sigmatiske aoristen. For at vi tydelig skal se likheten stiller vi opp de to formene ved siden av hverandre. Vi bruker λυω ’jeg løser’ og κρινω ’jeg dømmer’.

1 person entall ελυσα -- εκρινα
2 person entall ελυσας -- εκρινας
3 person entall ελυσε(ν) -- εκρινε(ν)
1 person flertall ελυσαμεν -- εκριναμεν
2 person flertall ελυσατε -- εκρινατε
3 person flertall ελυσαν -- εκριναν

De samme endringer vil gjelde for alle former av den sigmatiske aorist som vi har sett på. Her er noen eksempler: Partisippet λυσας (aorist partisipp aktiv hankjønn nominativ entall) vil svare til κρινας (aorist partisipp aktiv hankjønn nominativ entall). Imperativformen λυσον ’løs!’ (2 person entall aorist imperativ aktiv) vil svare til κρινον (2 person entall aorist imperativ aktiv).

Øvelse. Oversett. 1. ο θεος ηγειρεν Ιησουν εκ νεκρων. 2. εμεινεν εν τη Γαλιλαια (Joh 7:9). 3. εκρινα εμαυτον. 4. ηγειρεν το κορασιον.

 

 

 

Tilbake til gresk

Hjem