methermenevomenon


τα ανω φρονειτε
μη τα επι της γης
προς Κολοσσαεις 3:2

 

 

 

GRESK - 20. februar 2015
Leksjon 5: Presens indikativ aktiv

1 person entall πιστευω jeg tror
2 person entall πιστευεις du tror
3 person entall πιστευει han/hun/det tror
1 person flertall πιστευομεν vi tror
2 person flertall πιστευετε dere tror
3 person flertall πιστευουσι(ν) de tror

Vi lærer tabellen. Merk at tredje person flertall har en ν i parentes. Det betyr at man kan møte formen både med og uten ν. Oppslagsformen i ordboka er alltid første person entall. Det er altså ikke infinitiv (’å tro’) som er oppslagsform, men i stedet den formen som betyr ’jeg tror’. Vi ser at det underforståtte subjektet kommer frem på slutten av verbet, i bøyningsendelsene. Det er mulig også på gresk å uttrykke subjektet ved et pronomen, ved å si εγω πιστευω. Det er likevel unødvendig å føye til pronomenet, og ofte vil bruken av pronomenet bety at man vil legge vekt på subjektet (’det er jeg som tror’ eller lignende).

Det er nyttig nå å stanse opp ved tabellen og se nærmere på hvordan formene er bygd opp. Det er noe uklart hvor bøyningsendelsene begynner. Det er vanlig å tenke at ordet har én del som er konstant (ordets ’stamme’), og at bøyningsendelsene varierer. Verbet skal da ha en del som ligger fast og som aldri endrer seg. Dersom vi tenker slik, vil stammen være πιστευ, den del av ordet som har betydningen ’tro’. Bøyningsendelsene her bli ω, εις, ει, ομεν, ετε, ουσι, og de vil knytte verbet til ulike personer og tall. Slik kan det være praktisk å dele opp verbet. Likevel er det svakheter med en slik analyse. Dersom vi ser på hele det greske verbalsystemet, vil vi se at endelsen ομεν er sjelden. Derimot finnes μεν som en egen endelse på mange steder i systemet. For eksempel heter ’vi er’ på gresk εσμεν. Vi kan tenke på det som sammensatt av to deler: εσ-μεν. På samme måte vil vi ikke finne ετε som endelse mange steder i systemet, derimot vil τε stadig dukke opp. Dette fører til at grammatikerne vil dele opp formen πιστευομεν og πιστευετε annerledes. De tenker seg at den greske verbalstammen er fleksibel , og at den her opptrer i en dobbeltform, som πιστευο/πιστευε. Dette fører til at man kan dele formene slik:

πιστευο-μεν                  πιστευε-τε

Denne måten å dele opp på kan nå virke kunstig, siden vi pleier tenke på stammen som noe konstant, noe som endelsene kan legges til. Denne forestillingen lønner det seg å gi slipp på når man skal lære gresk. Det er da bedre å tenke på stammen som noe mer fleksibelt. Vi vil snart se at denne vekslingen i stammen (πιστευο/πιστευε) følger et bestemt mønster, og at dette mønsteret går igjen i presens, futurum og imperfektum. Grammatikerne har et navn på vokalen som veksler (ο/ε), de kaller den ’temavokal’. Det kan allerede nå være nyttig å lære hvordan mønsteret ser ut. Det er slik:


1 person entall ο (stammen er πιστευο)
2 person entall ε (stammen er πιστευε)
3 person entall ε (stammen er πιστευε)
1 person flertall ο (stammen er πιστευο)
2 person flertall ε (stammen er πιστευε)
3 person flertall ο (stammen er πιστευο)


Temavokalen bør læres som en rekke: οεεοεο. Foreløpig ser vi ikke fordelen ved denne form for analyse. Dette skyldes at temavokalen for en stor del er blitt borte i presens indikativ aktiv. Den er slukt av endelsene de fleste steder, slik at vi bare kan se den tydelig i formene πιστευο-μεν og πιστευε-τε. Men når vi går videre, vil vi møte dette mønsteret igjen og igjen.

Øvelse. Bruk tabellen over og oversett til norsk ved hjelp av ordbok.

  1. βαπτιζεις. 2. βαπτιζω. 3. εγω βαπτιζω. 4. βλεπομεν. 5. γινωσκω. 6. αναβαινω. 7. αναβαινουσιν. 8. καταβαινω. 9. αποστελλω. 10. λεγω. 11. λεγετε. 12. λεγει.

Øvelse. Oversett til gresk. Bruk vokabularet fra øvelsen over.

  1. Dere døper. 2. Dere taler. 3. Vi døper. 4. Du går opp (du stiger opp). 5. Du går ned (du stiger ned). 6. Han taler (sier). 7. Hun taler (sier). 8. Jeg taler (sier).


Tilbake til gresk

Hjem