methermenevomenon


τα ανω φρονειτε
μη τα επι της γης
προς Κολοσσαεις 3:2

 

 

 

GRESK - 29. desember 2015
Leksjon 51: Innføring i tredje deklinasjon


Den tredje deklinasjon skal inneholde stammer som ender på konsonant. Den greske tredje deklinasjon er i utgangspunktet en konsonantdeklinasjon. Ordets stamme skal derfor ende på konsonant. Grammatikerne regner også til denne deklinasjonen også ord som etter våre begreper har en stamme som ender på vokal, som for eksempel πολις ’by’.

Deklinasjonen deles i flere undergrupper. Deklinasjonen deles inn i flere undergrupper avhengig av hva slags konsonant stammen ender på. Endelsene i tredje deklinasjon er ganske regelmessige. Det er først og fremst møtet mellom stammens sluttkonsonant og endelsen som skaper undergruppene. Stammene slutter på ulike konsonanter. Når endelsene føyes til ulike konsonanter, vil vi få ulike endringer. En viktig endring er at sigma mellom vokaler hadde en tendens til å falle bort. Det fører til at sigma-stammene på gresk (de ordene der stammen ender på sigma) vil få en bøyning som ser ut til å avvike fra de andre.

Forholdet mellom kjønn og endelser er her annerledes. Vi har tidligere sett at inndelingen i kjønn henger sammen med bøyningen av greske substantiv. Svært mange hunkjønnsord hørte hjemme i første deklinasjon (slik som αδελφη), mens svært mange hankjønns- og intetkjønnsord hørte hjemme i andre deklinasjon (slike som λογος og εργον). Deklinasjonene falt ikke sammen med kjønnene, men vi kunne likevel få et inntrykk av at hunkjønnsordene hørte hjemme i første deklinasjon, mens hankjønnsordene og intetkjønnsordene hørte hjemme i andre deklinasjon. Intetkjønnsordene manglet i første deklinasjon, og ble plassert sammen med hankjønnsordene i andre deklinasjon (sammenlign bøyningen av λογος og εργον). Nå kommer vi til tredje deklinasjon. Her er bildet et annet. I tredje deklinasjon finnes alle tre kjønn, men grensene er trukket opp annerledes. Her bøyes hankjønnsordene og hunkjønnsordene likt. Intetkjønnsordene danner en egen gruppe. Dette kan vi tydelig se i endelsesrekkene. Det lønner seg å lære dem først.

Endelser i tredje deklinasjon. Hankjønn og hunkjønn.
Nominativ entall σ/Ø
Akkusativ entall α/ν
Genitiv entall ος
Dativ entall ι
Nominativ flertall ες
Akkusativ flertall ας
Genitiv flertall ων
Dativ flertall σι/σιν

Kommentar til endelsene. Vi gjenkjenner enkelte endelser, slik som sigma i nominativ entall. Her, i tredje deklinasjon kan imidlertid både hunkjønnsord og hankjønnsord få sigma i nominativ entall. Alternativt kan de ha nullendelse (Ø). Språkforskerne vet ikke om nullendelsen betyr at en opprinnelig sigma har falt bort. Det kan imidlertid hjelpe oss i innlæringen å tenke at forlengelsen er en form for erstatningsforlengelse; at språket kompenserte for tapet av sigma ved å forlenge vokalen. Sigma og nullendelse vil veksle avhengig av stammens sluttkonsonant.

Endelser i tredje deklinasjon. Intetkjønn.
Nominativ entall Ø
Akkusativ entall Ø
Genitiv entall ος
Dativ entall ι
Nominativ flertall α
Akkusativ flertall α
Genitiv flertall ων
Dativ flertall σι/σιν

Kommentar til endelsene. Et viktig trekk ved tredje deklinasjon er at intetkjønnsordene alltid har nullendelse i nominativ og akkusativ entall. I nominativ og akkusativ flertall har de alfa. Denne endelsen har vi sett også i andre deklinasjon. I hele det greske språket gjelder regelen om at intetkjønnsordene alltid har samme form i nominativ og akkusativ.

Et råd. Et godt råd i tekstarbeidet er først å fokusere på den bestemte artikkelen. Artikkelen vil alltid bøyes etter første og andre deklinasjon. Det vil bidra til at vi lettere identifiserer formene. Derfor er alle formene her ført opp med bestemt artikkel. Slik vil vi ofte møte dem i tekstene.

 

Tilbake til gresk

Hjem