methermenevomenon


τα ανω φρονειτε
μη τα επι της γης
προς Κολοσσαεις 3:2

 

 

 

GRESK - 26. februar 2015
Leksjon 7: Presens konjunktiv aktiv.

1 person entall πιστευω
2 person entall πιστευης
3 person entall πιστευη
1 person flertall πιστευωμεν
2 person flertall πιστευητε
3 person flertall πιστευωσι(ν)

Vi har til nå sett på verbformer i den nøytrale modus, indikativ. Når vi ser en gresk indikativ er det enkelt å finne en norsk oversettelse, siden vi bruker indikativ så mye i norsk. Dette endrer seg når vi går over i en annen modus, konjunktiv. Da åpner det seg flere muligheter, og det er derfor det ikke står noe forslag til oversettelse i tabellen over.

Konjunktivs form. La oss først se på konjunktivs form. Vi vil her ha noe igjen for å ha definert temavokalen (se ovenfor, leksjon 5). I 1 person flertall er det nettopp denne temavokalen som endres: πιστευομεν (1 person flertall presens indikativ aktiv) blir til πιστευωμεν (1 person flertall presens konjunktiv aktiv). Det er temavokalen ο som blir endret til ω. Vi så i første leksjon at ο er en kort vokal, mens ω regnes som lang. Når vi går til 2 person flertall, ser vi noe lignende. Πιστευετε (2 person flertall presens indikativ aktiv) kan endres til πιστευητε (2 person flertall presens konjunktiv aktiv). Igjen er det temavokalen som forlenges. Det kan lønne seg å tenke på vokalforlengelse som et trekk ved konjunktiv. Det er ikke noe vi praktiserer når vi uttaler gresk. Når vi snakker om vokalforlengelse, er det noe vi ser i skriften:

πιστευομεν (indikativ) blir forlenget til πιστευωμεν (konjunktiv)
πιστευετε (indikativ) blir forlenget til πιστευητε (konjunktiv)

Dersom vi ser på konjunktivformene i 2 person entall og 3 person entall, vil vi se en lignende forlengelse. Der er kortdiftongen ει blitt forlenget til langdiftongen ηι. I den ortografien som brukes i disse leksjonene vil denne langdiftongen kun skrives som en eta (i de fleste trykkutgaver skrives en liten iota under bokstaven eta, for å markere at dette opprinnelig var en langdiftong).

πιστευεις (indikativ) blir forlenget til πιστευης (konjunktiv)
πιστευει (indikativ) blir forlenget til πιστευη (konjunktiv)

Konjunktivs innhold. Vi sa at modus betegner talerens holdning eller følelse overfor handlingen. Det er imidlertid ikke mulig å redusere konjunktiv til en bestemt grunnbetydning. Det er to ideer som eksisterer side om side i den greske konjunktiv: 1. Talerens ønske. 2. Det taleren tenker seg kan skje. Bruken av den første, om ønske, er i hellenistisk gresk ikke særlig utbredt. Den finnes først og fremst i en såkalt oppfordrende konjunktiv. Den står alltid i 1. person:

αγωμεν ’la oss reise!’

Her er det konjunktivformen som gjør at vi gjengir verbformen med en omskriving.
Det viktigste bruksområdet til konjunktiv i gresk er ikke denne type setninger. Det viktigste er bruken av konjunktiv i en lang rekke underordnete setninger. Det er bruken av konjunktiv i underordnete setninger som er bakgrunnen for et annet utbredt navn på konjunktiv, ’subjunktiv’. Dette navnet på konjunktiv bruker man ofte i engelsk og i romanske språk. Konjunktiv brukes på gresk i en del bestemte sammenhenger som er lette å gjenkjenne. Det interessante er at vi i norsk ikke behøver bruke noen egen verbform i mange av disse tilfellene, men bruker norsk indikativ:

  1. οταν (’når’) + konjunktiv. Eksempel: οταν ασθενω… ’når jeg er svak…’
  2. εαν (’hvis’) + konjunktiv. Eksempel: εαν πιστευης…’hvis du tror…’
  3. ος αν (’den som’) + konjunktiv. Eksempel:  ος αν πιστευη… ’den som tror…’
  4. ινα (’for at’) + konjunktiv. Eksempel: ινα πιστευητε ’for at dere skal tro’

Vi ser at de tre første eksemplene alle inneholder et element av usikkerhet. Setningen ’når jeg er svak…’ ligger nær setningene ’hvis jeg er svak…’ eller mer allment, ’den som er svak…’. Dette elementet av usikkerhet kjennetegner konjunktiv. Det kommer også konkret til uttrykk ved en spesiell partikkel i teksten som vi aldri oversetter, partikkelen αν. Denne partikkelen møter vi som et eget ord i setning (3). I setning (1) og (2) er den smeltet sammen med ordene for ’når’ og ’hvis’. Partikkelen αν signaliserer at det som sies ikke er sikkert. Man kunne oversette den med ’i så fall’ eller lignende, men man pleier ikke å gjøre det. Det siste eksempelet (4 med ινα) skiller seg fra de andre. Her er ikke noen usikkerhet som uttrykkes gjennom konjunktivformen. Konjunktivformen uttrykker i stedet hensikt. Derfor mangler også partikkelen αν.

Øvelse. Oversett til norsk. 1. εαν θελης... 2. εαν λαλω... 3. ος αν εσθιη...

 


Tilbake til gresk

Hjem