FORTOLKNING - 12. september 2015
Livets tre - ett enkelt tre?
Mot slutten av Åpenbaringsboken får Johannes se en visjon av Det nye Jerusalem. Gjennom byen går en bred hovedgate (πλατεια/plateia), og nær denne gaten får Johannes se elven med livets vann og treet som elven vanner:
και εδειξεν μοι ποταμον υδατος ζωης λαμπρον ως κρυσταλλον, εκπορευομενον εκ του θρονου του θεου και του αρνιου. εν μεσω της πλατειας αυτης και του ποταμου εντευθεν και εκειθεν ξυλον ζωης ποιουν καρπους δωδεκα κατα μηνα εκαστον αποδιδουν τον καρπον αυτου, και τα φυλλα του ξυλου εις θεραπειαν των εθνων. (Åp 22:1-2)
Og han viste meg en elv av livets vann, strålende som krystall, som utgår fra Guds og Lammets trone. I midten av dens [byens] hovedgate og på hver side av elven -- livets tre som gir tolv frukter, siden det hver måned gir sin frukt, og dets blader er til helbredelse for folkeslagene.
Denne delen av visjonen er ikke enkel å oversette. Hvordan kan livets tre (ξυλον ζωης/xylon zoes) befinne seg på begge sider av elven? Forestillingen om at treet har én del av stammen på hver elvebredd løser ikke egentlig problemet. Dersom treet var delt i to nederst, skulle vi forvente at dette ble sagt i teksten.
Andreas fra Caesarea, som skrev en kommentar til Åpenbaringsboken i det 6. århundre etter Kristus, hevder at kunnskap om Bibelens språkbruk kan kaste lys over spørsmålet:
εθος δε τη γραφη πολλαχου αντι ξυλων πολλων ενικως ξυλον καλειν.
Det er vanlig i Skriften flere steder å betegne mange trær i entall som «tre».
Andreas har utvilsomt rett i at Bibelen kjenner bruken av entall for flertall, det vi kaller et «kollektivt nomen». Vi trenger ikke gå lenger enn til skapelsesberetningen i det første kapittelet i 1. Mosebok. Her bruker den greske bibeloversettelsen, Septuaginta, entallsformen ξυλον/xylon for å betegne trærne som skal vokse frem på jorden (1 Mos 1:11). Kan Johannes ha sett en elv med trær på begge sider?
De som tolker entallsformen kollektivt, viser gjerne til en visjon hos Esekiel som har flere likhetstrekk med visjonen av Det nye Jerusalem i Åpenbaringsboken. Esekiel beskriver trær på begge sider av elven (Esek 47:7, i Septuaginta παν ξυλον). Åpenbaringsboken står i samme tradisjon som Esekiel og de andre apokalyptikerne i Det gamle testamentet, slik som Daniel og Sakarja. For en stor del går de samme motivene igjen, som for eksempel de to oliventrærne hos Sakarja og hos Johannes. Kunnskap om disse bildene er en forutsetning for å forstå Åpenbaringsboken. De apokalyptiske motivene kan imidlertid kombineres på ulike måter. Tolkningen av en visjon må derfor alltid ta hensyn til hvordan et motiv fungerer innenfor det enkelte verket.
Det som taler mot tolkningen av «livets tre» som flertall, er bruken av det samme motivet tidligere i Åpenbaringsboken. Allerede i budskapet til forsamlingen i Efesos blir «den som seirer» gitt følgende løfte:
τω νικωντι δωσω αυτω φαγειν εκ του ξυλου της ζωης ο εστιν εν τω παραδεισω του θεου μου (Åp 2:7).
Til den som seirer – til den vil jeg gi å spise av livets tre, som er i min Guds paradis.
Dette løftet peker tilbake på paradisfortellingen i 1 Mosebok, der livets tre er ett tre. Det er nærliggende å tenke at «livets tre» i brevet til Efesos (Åp 2:7) og «livets tre» i visjonen av Det nye Jerusalem (Åp 22:2) er en og samme størrelse. Skildringen av Det nye Jerusalem i bokens slutt er ment som en oppfyllelse av løftene som blir gitt i begynnelsen av boken. Dersom vi tenker på livets tre først som ett tre, og senere som mange trær, vil det føre til at språkbruken i boken ikke er konsistent. Sammenhengen mellom løfte og oppfyllelse blir mindre tydelig.
Tolkningen av ordene ξυλον ζωης/xylon zoes i Åp 22:2 stiller oss derfor overfor valget om vi skal legge størst vekt på den indre sammenhengen i bokens språkbruk eller på hvordan vi skal tenke oss Det nye Jerusalem. Tolkningen skal forsøke å ta hensyn til begge disse aspektene, men i noen tilfeller blir vi nødt til å velge. Her bør vi legge den største vekten på bokens indre sammenheng, og tenke på «livets tre» som ett tre.
-----
Det er også mulig å tolke εντευθεν και εκειθεν annerledes. Bibelselskapets oversettelse tar utgangspunkt i ordenes grunnbetydning («herfra» og «derfra»), og tolker dem som selvstendige adverbielle ledd som beskriver treet selv, treet står «fritt til begge sider». Det er likevel ingenting i grunnteksten som begrunner ordet «fritt». –-- Videre er det mulig å konstruere «i midten av» med begge de følgende leddene. Da blir betydningen noe i retning av «mellom dens hovedgate og elven». Mange oversettelser har valgt den løsningen. Den oversettelsen jeg har gitt ovenfor ligger nærmest King James-bibelen.--- Bilde fra Pieter Mortiers (1661-1711) bibel, Philipp Medhurst Collection, via Wikimedia Commons.