SPRÅKET - 15. november 2014
Et språklig mellomsjikt
I 1 Korinterbrev skildrer Paulus menigheten i Korint som ulærde «etter menneskelige mål»:
Se på dere selv, søsken, dere som ble kalt: ikke mange vise etter menneskelige mål og ikke mange med makt eller av fornem slekt. (1 Kor 1:26)
Dette bildet som Paulus her tegner har hatt stor innflytelse. Det «folkelige» ble sett på som et kjennetegn ved den første kristendommen, og språket i Det nye testamentet ble ansett som «gresk folkespråk». En typisk representant for dette synet var Adolf Deissmann, som i boka Licht vom Osten (Berlin 1908), argumenterte for at kjernen i Det nye testamentet var en orientalsk «folkebok», skrevet på gresk språk, men upåvirket av gresk lærdom. Deissmann kunne bruke de nyoppdagete papyrusbrevene som bevismateriale. Der mente han å finne det samme språket som hos Paulus.
Det ligger en indre motsetning i Deissmanns teori, for vi vet at man for i det hele tatt å skrive et språk trenger en form for utdannelse. Det er derfor rimelig å tro at dette også er tilfelle for de nytestamentlige forfatterne, og at en gresk lærdom på et eller annet vis må være tilstede i deres skrifter.
Forskningen arbeidet videre med disse problemene. Den klassiske studien om den nytestamentlige greskens plass i det antikke språksamfunnet er Lars Rydbecks avhandling Fachprosa, vermeintliche Volkssprache und Neues Testament (Lund 1967).
Rydbeck kommer til at den nytestamentlige gresken verken er et folkespråk eller et spesielt lærd språk; den tilhører et mellomsjikt. I dette mellomsjiktet finner vi også vitenskapelig prosa (slik som bøker om medisin, teknikk og lignende fra århundrene omkring Kristi fødsel). I det samme mellomsjiktet plasserer han de fleste papyrusbrevene. Rydbeck mener at Deissmann hadde rett i at det var paralleller mellom papyrene og Det nye testamentet, men at han tok feil ved å kalle flertallet av papyrene for «folkelige». La oss først se et typisk eksempel på det som Rydbeck oppfatter som det språklige mellomsjiktet. Det følgende er et papyrusbrev fra Fayum i Egypt skrevet ca. 255 før Kristus. Polykrates utdanner seg til landmåler, og skriver til faren, som er byggmester i kongens tjeneste. Vi vet fra andre brev at faren stadig er i økonomiske vanskeligheter, og dette vises det taktfullt til i brevet. Jeg gjengir først den greske teksten, og så en oversettelse til norsk:
Πολυκρατης τωι πατρι χαιρειν. καλως ποεις, ει ερρωσαι και τα λοιπα σοι κατα γνωμην εστιν, ερρωμεθα δε και ημεις, πολλακις μεν γεγραφα σοι παραγενεσθαι και συστησαι με, οπως της επι του παροντος σχολης απολυθω. και νυν δε, ει δυνατον εστιν, και μηθεν σε των εργων κωλυει, πειραθητι ελθειν εις τα Αρσινοεια. εαν γαρ συ παραγενηι, πεπεισμαι ραιδιως με τωι βασιλει συσταθησεσθαι. Γινωσκε δε με εχοντα παρα Φιλωνιδου (δραχμας) ο. απο τουτου το μεν ημισυ εις τα δεοντα υπελιπομην, το δε λοιπον εις το δανειον κατεβαλον. τουτο δε γινεται δια το μη αθρουν ημας, αλλα κατα μικρον λαμβανειν. Γραφε δ ημιν και συ, ινα ειδωμεν εν οις ει, και μη αγωνιωμεν. Επιμελου δε και σαυτου, οπως υγιαινηις και προς ημας ερρωμενος ελθηις.
ευτυχειPolykrates hilser sin far. Det er bra om du er ved god helse, og om også det øvrige går slik du ønsker. Også med oss er alt vel. Jeg har ofte skrevet til deg at du må komme og gi meg en anbefaling, slik at jeg kan få fri fra studiet som jeg holder på med. Men nå, om du kan, og ingen av oppgavene dine hindrer deg, forsøk å komme til Arsinoe-festen, for om du kommer, er jeg overbevist om at jeg lett kan få audiens hos kongen. Vit at jeg har fått 70 drakmer fra Filonides. Av det legger jeg til side halvparten til det jeg trenger; resten brukte jeg til å betale gjeld. Dette skjer fordi vi ikke får en samlet utbetaling, men mange mindre. Men skriv til oss også du, slik at vi kan få vite i hvilken tilstand du er i, og slipper å engste oss. Ta også vare på deg selv, slik at du holder deg frisk og kan komme til oss med god helse.
Lev vel.
Brevet er skrevet på en feilfri gresk som ligger meget nær den vi finner i Det nye testamentet. Det er en rik bruk av partisipp og infinitivkonstruksjoner, men uten at stilen virker overlesset, slik at brevet blir vanskelig å lese. Dersom vi sammenligner det med Filemonbrevet av Paulus, ser vi at brevene ikke står langt fra hverandre i stil. Dette er det språklige mellomsjiktet. Hva er det som kjennetegner det?
Rydbeck legger vekt på følgende:
1) Teksten er grammatisk «feilfri» i den forstand at den samsvarer med en norm som ble undervist i skolen.
2) Setningene er ikke for lange.
3) Det er ikke for mange tankerekker som er underordnet hverandre, men man forsøker i stedet å gå lineært «fremover».
Kort sagt: Man streber etter å gjøre seg forstått i det Rydbeck kaller en «matter-of-fact-prosa».
Grensene mellom mellomsjiktet og de andre sjiktene lar seg trekke på grunnlag av punktene ovenfor: I det virkelig vulgære språket vrimler det av «feil», og konstruksjonene bryter stadig sammen. I det lærde språket, nivået over mellomsjiktet, blir setningene derimot ofte lange og innviklete; de blir vanskelige å lese selv om de er grammatisk korrekte. Her vil den tunge stilen utilsiktet hemme forståelsen, i hvert fall for en moderne leser.
Om vi legger denne modellen av det greske språksamfunnet til grunn, vil fremdeles papyrusbrevene være en kilde til hvordan vanlige folk skrev, men med det forbehold at vanlige folk kunne benytte seg av skrivere som hadde lært kunsten.
For en som studerer Det nye testamentet på gresk virker Rydbecks tanker overbevisende. Det gjenstår imidlertid å si noe om hvordan Det nye testamentet videre kan inndeles. For enhver student vil allerede ved første gangs møte med tekstene føle at Paulus og Johannes er svært ulike. Det finnes sjikt også innenfor Det nye testamentet. Dette kommer jeg tilbake til neste gang.
Brevet har jeg gjengitt etter Robert Helbing, Auswahl aus griechischen Papyri, Berlin: Göschen 1912, 46-47. På grunnlag av de andre brevene fra samme funn, vet vi at audiensen ikke ble noen suksess, og at farens økonomi senere forverret seg. «En hel families skjebne passerer forbi oss i denne korrespondansen» (Helbing).