methermenevomenon


τα ανω φρονειτε
μη τα επι της γης
προς Κολοσσαεις 3:2

 

 

 

DET NYE TESTAMENTETS OMVERDEN - 11. juni 2016
Menneskesønnen og Den gamle av dager - om den greske oversettelsen av Daniels visjon

the ancient of days

En oversettelse av en tekst har muligheten til å tilføre grunnteksten noe nytt. Den som leser oversettelsen kan møte en tekst som inneholder noe som originalen ikke har. Vi skal her se et eksempel fra den greske oversettelsen av Det gamle testamentet, Septuaginta.

I Danielbokens syvende kapittel skildrer Daniel dommen i endetiden. Gud opptrer i visjonen skildret i menneskeskikkelse, som «Den gamle av dager». Han sitter på en trone iført en skinnende kappe, og er omgitt av titusener av engler. «Den gamle av dager» blir snart ledsaget av «en lik en menneskesønn». Den arameiske teksten kan gjengis slik:

«Og se – med himmelens skyer kom en lik en menneskesønn. Han nærmet seg den som var gammel av dager og de førte ham fremfor ham.» (Dan 7:13)

I den greske oversettelsen Septuaginta foreligger dette verset i en annen versjon. Der leser vi det følgende:

και ιδου επι των νεφελων του ουρανου ως υιος ανθρωπου ηρχετο, και ως παλαιος ημερων παρην, και οι παρεστηκοτες παρησαν αυτω

«Og se – med himmelens skyer kom han lik en menneskesønn, og lik en gammel av dager innfant han seg, og de som stod ved [hans] side bistod ham.» (Dan 7:13)

Den greske teksten er i seg selv en kunstferdig komposisjon. Den spiller på ulike betydninger av verbet παρειμι/páreimi «være til stede, innfinne seg», som med dativ kan bety «bistå, hjelpe». Teksten bruker verbet i begge betydningene: Han «innfant seg» (παρην/parén) lik en gammel av dager, mens de som stod ved hans side «bistod ham» (παρησαν αυτω/parésan autó).

Det mest påfallende er imidlertid at den greske teksten her har et annet hendelsesforløp:
Menneskesønnen beveger seg ikke bort til «Den gamle av dager» men er nærmest selv blitt identisk med ham. «De» som førte ham er her blitt til noen som står ved hans side og hjelper ham; Menneskesønnen er blitt omgitt av et himmelsk «hoff».

Det ser umiddelbart ut som den greske oversetteren har tatt seg store friheter. Vi kan likevel ikke ta for gitt at den greske teksten faktisk er en oversettelse av den samme arameiske teksten som ligger til grunn for våre bibelutgaver. Den greske oversettelsen kan ha brukt en annen arameisk tekst som nå er gått tapt. Vi kan derfor ikke si at oversettelsen er «feil».

Hvilken av de to tekstene, den arameiske vi har overlevert eller den greske, står nærmest originalen? Mange vil si at den arameiske teksten er den mest opprinnelige. Det er vanskelig å forestille seg at den opprinnelige teksten har brukt uttrykket «Den gamle av dager» både om Gud og om Menneskesønnen, siden ordene tydelig er brukt om Gud tidligere i visjonen (vers 9).

Hvordan kan det ha seg at den greske oversettelsen eller tradisjonen bak den valgte å heve Menneskesønnens status? Svaret kan ligge i tanken om Menneskesønnen som dommer i endetiden, en tanke som er sentral i Det nye testamentet (jf. Markus 13; Matteus 25) og i jødisk tradisjon (Henoks bok 62:3). Denne oppfatningen kan ha påvirket oversetteren, eller tradisjonen som alt forelå for ham. Denne tanken er heller ikke fremmed for den arameiske teksten. Tidligere i visjonen blir flere stoler ble satt fram, men bare Gud, «Den gamle av dager», setter seg (vers 9). Det er nærliggende å tenke at en av de andre stolene som ble satt fram var til Menneskesønnen. Den greske oversettelsen kan så å si ha utfoldet dette motivet, og vektlagt Menneskesønnens rolle i dommen.

Vi ser at selv om den arameiske og den greske teksten er ulike, blir det feil å beskrive dem som motsetninger: Oversettelsen representerer en tradisjon der et motiv som er antydet i den arameiske teksten, blir videreutviklet og vektlagt.

--
Tanken om at en av de andre stolene (vers 9) var til Menneskesønnen har jeg hentet fra Sigmund Mowinckel. -- Jeg skriver Menneskesønnen i bestemt form og med stor forbokstav, selv om Daniels visjon bruker ubestemt form og ikke skiller mellom store og små bokstaver. Grunnen til det er at jeg vil vektlegge forbindelsen mellom Daniels visjon og de nytestamentlige evangeliene, der «Menneskesønnen» alltid står med bestemt artikkel. -- Bildet er fra Silos-apokalypsen (ca. 1100), et spansk manuskript som inneholder en kommentar til Åpenbaringsboken. British Library via Wikimedia Commons.

 

Tilbake til blogg

Hjem