OVERLEVERING - 7. desember 2016
Paradiset i tid og rom
Hvor lå Paradiset ifølge 1. Mosebok? Sier bibelteksten noe om dette?
Dersom vi sammenligner ulike bibeloversettelser, får vi ulike svar. Ifølge den eldste oversettelsen vi har overlevert, den greske Septuaginta, plantet Gud Paradiset kata anatolas/κατα ανατολας «i øst» (1 Mos 2:8). Det greske ordet for «øst» som brukes her henger sammen med verbet anatello/ανατελλω «stå opp», som brukes om solen.
Går vi derimot til den latinske oversettelsen Vulgata, er stedshenvisningen byttet ut med en tidshenvisning: «Og Herren Gud hadde plantet et gledens paradis fra begynnelsen» (a principio, 1 Mos 2:8). De antikke oversettelsene stemmer derfor ikke overens. Dette mangfoldet videreføres i nyere tid: Det norske Bibelselskap hadde tidligere oversettelsen «i øst». Nå er den erstattet med «i gammel tid», en oversettelse som ligger nærmere Vulgata.
Vi kan ikke si at noen av de gamle oversetterne her tok feil. Begge versjonene kan begrunnes i den hebraiske grunnteksten. På hebraisk er ordene som gjengis dels med «i øst», dels med «fra begynnelsen», miq-qedem.
Ordet qedem betyr «det som er foran». «Det som er foran» kom til å bety ulike ting.
Forstått om rommet, kom qedem til å bety «Østen», fordi man i mange gamle kulturer brukte «øst» som basis for en videre orientering. Stedet der solen står opp er et naturlig utgangspunkt. Dersom man retter blikket mot øst, er «øst» identisk med «det som er foran», mens nord blir «venstre» og syd blir «høyre».
Forstått om tiden, kom qedem derimot til å bety «fortiden, urtiden». Tanken er: Det som har skjedd har gått «i forveien», det kan dermed tenkes å befinne seg «foran» oss. Denne måten å tenke på finnes også i vårt eget språk. Vi kan si at vi går «i fotsporene» til fortidens mennesker, og slik befinner de seg «foran oss».
I den hebraiske grunnteksten kan uttrykket miq-qedem dermed forstås på to måter, om «øst» eller om «fortiden». Begge betydningene finnes ellers i den hebraiske bibelteksten (se for eksempel 1 Mos 13:11 og Sal 77:6). Finnes det holdepunkter i vår tekst som kan hjelpe oss å velge mellom de to mulighetene?
Noen mener at det finnes avsnitt i Paradisfortellingen som forutsetter at Paradiset ikke lå i øst, men i vest. Tyskeren Hermann Gunkel, som skrev en stor kommentar til 1. Mosebok i 1901, så en bestemt mening i at Gud etter utdrivelsen av paradiset setter opp en vakt på Paradisets østside for å hindre at menneskene skal komme tilbake (1 Mos 3:24). Gunkel tolket det slik at menneskene ble drevet ut på Paradisets østside, og så beveget seg videre østover. Følger vi denne logikken, blir paradiset liggende i vest. Dette taler for å oversette miq-qedem i 1 Mos 2:8 med i «i urtiden, i gammel tid» eller lignende. Dersom vi ikke lar oss overbevise av dette argumentet, er det vanskelig å finne flere holdepunkter i teksten.
Diskusjonen om oversettelsen av miq-qedem viser hvordan de moderne bibeloversetternes arbeid i stor grad består i å velge mellom muligheter som allerede foreligger. Dersom de antikke oversetterne kom til ulike resultat, er det en vanskelig oppgave for oss å dømme mellom dem.
---
I 1 Mos 13:11 må miqqedem være brukt i betydningen «øst», mens i Salme 77:6 må miqqedem være brukt om tiden. – For Gunkel vitnet 1 Mos 3:24 om at flere tradisjoner var smeltet sammen i Paradisfortellingen. Han oversetter miqqedem i 2:8 med «fjernt i Østen», men hevder at forfatteren av 3:24 tenkte seg Paradiset i vest på grunn av menneskenes vandring østover. Slik forestiller Gunkel seg at flere forfattere har bidratt til teksten. Denne måten å analysere teksten på kan være utilfredsstillende ved at den ikke tar hensyn til hvilket helhetsinntrykk teksten gir oss som lesere. -- Bildet er fra et verdenskart i et manuskript i British Library (Ms. Add. 28681, fra det 13. århundre. www.cultura-barocca.com).