methermenevomenon


τα ανω φρονειτε
μη τα επι της γης
προς Κολοσσαεις 3:2

 

 

 

Pronomen

Et pronomen er et ord som står «i stedet for et nomen». «Nomen» omfatter både substantiv og adjektiv. Et pronomen er altså et ord som opptrer på en plass der vi ellers finner substantiv og adjektiv. En av pronomenets viktigste funksjoner er å representere et substantiv som tidligere har vært nevnt. På den måten unngår man gjentakelser:

Og Ordet var Gud. Det var i begynnelsen hos Gud.

I eksempelet er «det» et pronomen som viser tilbake til «Ordet». Vi kan si at pronomenet representerer det forutgående substantivet. I det følgende går vi gjennom de viktigste pronomen på gresk.

Personlig pronomen
εγω «jeg», συ «du», ημεις «vi», υμεις «dere».
Personlige pronomen bøyes på gresk i person (første og annen person), tall (entall og flertall) og kasus (nominativ, akkusativ, genitiv og dativ). Koinégresk mangler et ekte personlig pronomen i tredje person, og bruker her som erstatning former av pronomenet αυτος eller ulike påpekende pronomen.

Det personlige pronomenets kasus brukes på samme måte som substantivets kasus:
βλεπω υμας --- «jeg ser dere»
λεγω υμιν --- «jeg taler til dere»
η αδελφη μου --- «søsteren min»
ο οικος ημων --- «huset vårt»

Refleksive pronomen
εμαυτον «meg selv», σεαυτον «deg selv», εαυτον «ham selv».
De refleksive pronomen bøyes i person, tall, kasus og kjønn.
ποιεις σεαυτον θεον --- «du gjør deg selv til Gud»
εταπεινωσεν εαυτον --- «han ydmyket seg selv»

Resiproke pronomen
Det resiproke pronomen er på gresk αλληλους «hverandre». Det er alltid flertall, men bøyes i kasus og kjønn.
δουλευετε αλληλοις --- «tjen hverandre!»

Eiendomspronomen
εμος «min», σος «din», ημετερος «vår», υμετερος «deres».
Eiendomspronomen bøyes som adjektiv; i kjønn, kasus og tall. Det samsvarer fullstendig med substantivet som eies:
ο εμος ιππος --- «hesten min»
ο σος πατηρ --- «faren din»
η εμη αδελφη --- «søsteren min»
ο εμος αδελφος--- «broren min»

Påpekende pronomen
De viktigste påpekende pronomen er ουτος «denne» og εκεινος «den». De bøyes begge som adjektiv; i kjønn, kasus og tall. De kan brukes adjektivisk (sammen med et substantiv) eller substantivisk (alene). Når de brukes substantivisk, ligger de i betydning svært nær et personlig pronomen i tredje person.
ουτος ο ανθρωπος --- «denne mannen»
αυτη η γυνη --- «denne kvinnen»
τουτο το ποτηριον --- «dette begeret»
εκεινος ο ανθρωπος --- «den mannen»
ουτος --- «denne» = «han»
αυτη --- «denne» = «hun»

Spørrepronomen
Spørrepronomen er på gresk τις. Dette pronomenet bøyes i kjønn, kasus og tall. Det kan brukes adjektivisk eller substantivisk:
τι λεγεις; --- «hva sier du?»
τινα ζητειτε; --- «hvem leter dere etter?»
συ τις ει; --- «hvem er du?»
τις γυνη δραχμας εχουσα δεκα --- «hvilken kvinne som har ti drakmer…»

Ubestemte pronomen
Det ubestemte pronomen har samme form som spørrepronomenet. Det eneste som skiller de to er ulik aksentuering. Spørrepronomenet har alltid aksent på første stavelse, mens det ubestemte pronomenet kan være uten aksent eller ha aksent på siste stavelse.
ανθρωπος τις ειχεν τεκνα δυο --- «en mann hadde to barn»
ειδον ανθρωπον τινα --- «jeg så en mann»

Relativpronomen
Relativpronomenet ος bøyes i kjønn, kasus og tall. Det samsvarer med ordet det representerer i kjønn og tall, men får kasus på grunnlag av den funksjonen det har i sin egen setning.

η πολις, ην ειδον --- «byen som jeg så…»
Relativpronomenet står i akkusativ fordi det fungerer som objekt i relativsetningen. Det står i hunkjønn entall fordi det må samsvare i kjønn og tall med η πολις «byen».

ο ανθρωπος, ον ειδον --- «mannen som jeg så…»
Også her står relativpronomenet i akkusativ fordi det er objekt i relativsetningen. Det står i hankjønn entall fordi det må samsvare i kjønn og tall med ο ανθρωπος «mannen».

 

 

Tilbake til Gresk

Hjem