τα ανω φρονειτε
μη τα επι της γης
προς Κολοσσαεις 3:2

 

 

 

DET NYE TESTAMENTES OMVERDEN - 22. mars 2014 methermenevomenon
Sabinos' bønn

sabinos

I universitetsbiblioteket i Uppsala befinner det seg en gresk papyrus som inneholder en bønn fra den ellers ukjente Sabinos om at Gud skal straffe hans «fiender», Didymos og hans egen datter Severine. Teksten kan ha blitt til i det 6. århundre etter Kristus. Her skal vi se på hva den lære oss om miljøet Sabinos levde i, senantikkens Egypt. Dette miljøet er også interessant for studiet av Det nye testamentet, siden mange nytestamentlige manuskripter stammer herfra. Først ser vi på teksten med oversettelse:

γνωτωσαν παντες, οτι κυριος ο θεος αντιλημψεται μου. καταδιωχθητω Διδυμος και Σευηρινη η εμου θυγατηρ οι καταδιωξαντες με παλαι. καταξηρανθητω το σωμα εν κλινοις, ως εθεασω και το εμον παρα των καλυψαντων την ημετεραν αιδω. κυριε, δειξον αυτοις ταχειαν την δυναμιν σου. τας επιβουλας των καρδιων αυτων κατα των φιλτατων μου τεκνων απρακτους ποιησον. καταλαβετωσαν το βημα, οπουδαν συ, ω κυριε δεσποτα, κρινης.
εγω Σαβεινος κλαιων και στενων νυκτος και ημερας επιδεδωκα τα εμα θεω τω τον ολων δεσποτη εις εκδικησιν των κακουργιων ων πεπονθα παρα Σευηρινης και Διδυμου.
υιε θεου μεγαλοιο, τον ουδεποτ εδρακεν ανηρ,
ος τυφλοισιν εδωκας ιδειν φαος ηελιοιο,
δειξον δ ως το παροιθε θεουδεα θαυματα σειο.
ημετερων καματων μνημηια τισον αμοιβην,
ους καμον, ους υπεμεινα μιης επιηρα θυγατρος,
εχθρους ημετερους στερεαις ενι χερσι πατασσων

Måtte alle få erfare at Herren Gud vil hjelpe meg. Måtte Didymos og Severine, min datter, bli forfulgt – de som har forfulgt meg lenge! La deres kropper visne i sengene, slik som du har sett også min (kropp visne) på grunn av dem som har ødelagt min anseelse (?). Herre, bruk raskt din makt mot dem! Tilintetgjør deres hjerters planer mot mine kjæreste barn. Måtte de komme fremfor domstolen, hvor enn du, o Herre, dømmer!
Jeg, Sabinos, som gråter og klager natt og dag, har overgitt min sak til Gud, Allherskeren, for at ugjerningene som har rammet meg fra Severine og Didymos skal bli gjengjeldt.
Sønn av den store Gud som intet menneske har skuet,
du som gjorde at blinde fikk se solens lys,
vis – slik som før – dine guddommelige under!
Gjengjeld vår møye så det ikke blir glemt –
det jeg led, det jeg utholdt på grunn av min eneste datter –
idet du rammer våre fiender med dine sterke hender!

Papyren er et blad (32,5 x 16 cm) hvor det er skrevet med tydelig sort blekk. Enkelte steder er det hull i bladet, og man har måttet gjette seg til enkelte ord. Hovedinnholdet er likevel klart nok: Sabinos befinner seg i en alvorlig familiekonflikt med sin datter Severine og Didymos, sannsynligvis svigersønnen. De har lenge «forfulgt» ham, og lagt planer mot hans «kjæreste barn» (φιλτατα τεκνα) som vel står på farens side i konflikten. Nå påkaller Sabinos guddommelig hjelp. Når det gjelder ønsket om å ramme fiender, ligner vår tekst på de magiske papyrene. Her er det imidlertid ingen magiske formler. På baksiden av bladet står ordene: εκδικησον Εμμανουηλ, εκδικησον «gjengjeld, Emmanuel, gjengjeld!», hvor Sabinos påkaller Jesus med navnet fra Matteus 1:23. Den siste delen av teksten (fra og med ordene «sønn av den store Gud...») er også overlevert i en annen papyrus (Pap. Hamb. 22), men det er uklart hva forholdet mellom de to dokumentene er.

Vi skal i det følgende se at Sabinos er fortrolig med ulike tradisjoner og stiler, både kristne og hedenske.

Han skriver forholdsvis korte setninger, ikke ulikt den form for koine-gresk vi finner i Septuaginta og Det nye testamentet. Man har sett at det er flere berøringspunkter mellom vår tekst og Salmenes bok, slik som αντιλαμβανομαι «hjelpe» (Sal 3:6), καταδιωκω «forfølge» (Sal 30:16). Ordet βημα brukt om Guds domstol har paralleller i NT (1 Kor 5:10). Verbet εκδικεω «gjengjelde, hevne» er også brukt i Åpenbaringsbokens skildring av martyrenes bønn til Gud om gjengjeldelse (Åp 6:12). I sin utgave av Sabinos' bønn peker den svenske klassiskfilologen Gudmund Björck på at det er vanskelig å knytte vokabularet hos Sabinos til ett bestemt livsområde; ord som opprinnelig hører hjemme i rettsspråket hadde allerede funnet veien inn i bibelspråket. Ordene tilhørte en beholdning av språklige bilder som Sabinos kunne øse av. Björck er også opptatt av utdannelsesnivået Sabinos befinner seg på. Han peker på at Sabinos ser ut til å ha skrevet enkelte ord feil (slik som κλινοις i stedet for κλιναις). Han var skrivekyndig, men nok ikke en profesjonell skriver.

Fra og med ordene υιε θεου μεγαλοιο «sønn av den store Gud» er teksten skrevet på vers. Her opphører likhetene med bibelspråket, og vi beveger oss inn i et annet landskap. Versemålet som brukes er heksameteret, det samme versemålet som Homer hadde brukt i det 8. århundre før Kristus, altså mer enn tusen år før vår tekst. Dette versemålet er ikke basert på rim, men på en veksling mellom lange og korte stavelser etter et fast mønster. For å kunne skrive på dette versemålet er det nødvendig hele tiden å finne ord som passer inn i rytmen. Til dette formålet brukte Homer en kunstig dialekt. Sabinos bruker her den samme «homeriske» dialekten, som har svært lite å gjøre med det språket han selv talte (jf. φαος ηελιοιο «solens lys» og ikke φως ηλιου, som det heter på koine-gresk).

Vi kan sammenfatte: Teksten faller fra hverandre i to deler. I den første delen er det flere berøringspunkter med Bibelens språk. I den andre delen blir dette overskygget av versemålet. Versemålet fører med seg en «homerisk» dialekt, en dialekt som på den tiden allerede hadde en tusenårig historie. Hvorfor ser teksten ut som den gjør? Det er nærliggende å tenke at versene til slutt skal gi bønnen en særskilt tyngde. Forfatteren vil at bønnen skal ende i et høytidelig, «hymnisk» språk. Dette bidrar til at teksten rykker nærmere de magiske papyrene som er overlevert fra Egypt. Sabinos' bønn ligger i realiteten svært nær en magisk besvergelse. I komposisjonen bruker derfor forfatteren to ulike stilformer. Teksten gir et godt bilde av hvordan kristne i senantikkens Egypt kunne bruke sjangere og stilelementer som opprinnelig var fremmede for kristendommen.

 

Teksten er hentet fra utgaven til Gudmund Björck, Der Fluch des Christen Sabinus. Papyrus Upsaliensis 8, Uppsala 1938. Bildet viser et tekstutsnitt fra Björcks plansje, der man tydelig ser ordet οπουδαν «hvor enn».

 

 

Tilbake til blogg

Hjem