FORTOLKNING - 7. februar 2015 
«Se!» - et signal i den nytestamentlige teksten
I Det nye testamentet finnes det mange småord som oversetterne ikke alltid vet hva de skal gjøre med. Et av disse ordene er ιδου «se!». Hvilken funksjon har dette ordet? Det er tema for dette innlegget.
For det første kan vi slå fast at ιδου ikke er en ordinær bydeform av verbet for å se, selv om vi gjerne oversetter den med «se!». Det greske språket skiller strengt mellom bydeformer i entall og flertall. Dersom man ber flere mennesker om å gjøre noe, brukes på gresk alltid flertallsformen av verbet. Dette gjelder ikke for ιδου. Den er formelt entall, men den kan også brukes når man taler til flere (for eksempel når Pilatus sier til mengden: ιδου ο ανθρωπος, «se, mennesket!», Joh 19:6). Ettersom ιδου også kan brukes i tiltale av flere, kaller vi den for en «stivnet» form. Den er ikke en vanlig verbform, men er blitt et eget ord i språket som har en egen funksjon. Hva er denne funksjonen?
De følgende eksemplene kan gi oss en ide om hvordan ordet brukes:
ιδου αγγελος κυριου κατ οναρ εφανη αυτω
Se, en Herrens engel viste seg for ham i en drøm (Matt 1:20)
ως αποθνησκοντες και ιδου ζωμεν,
…som døende, men, se, vi lever (2 Kor 6:9)
ιδου η σκηνη του θεου μετα των ανθρωπων,
Se, Guds bolig er hos menneskene! (Åp 21:3)
Hva som ligger i bruken av ιδου i disse eksemplene må vurderes for hver enkelt tekst. Vi ser imidlertid at ordet ikke bare er en oppfordring om å se, men at det også har en understrekende, vektleggende funksjon. I eksemplene ovenfor ser det ut til å understreke at det som sies er underfullt eller uventet, men likevel sant.
Den understrekende funksjonen kan kaste lys over flere tekststeder: I oppstandelseshistorien i Matteus ber engelen kvinnene si til disiplene at Jesus skal gå før dem til Galilea (ιδου προαγει υμας εις την Γαλιλαιαν, «Se, han går før dere til Galilea»). Deretter gjør engelen en tilføyelse, rettet til kvinnene: ιδου ειπον υμιν, «Se, jeg har sagt det til dere» (Matt 28:7). Det første ιδου understreker hva som skal skje. Det andre ιδου ser ut til å understreke at engelen nå har sagt dette; at engelens ord er en forutsigelse som kvinnene skal merke seg. Hvis dette er tilfelle, ligner bruken av ιδου her på den i Jesaja-sitatet som Matteus gjengir i fødselshistorien: ιδου η παρθενος εν γαστρι εξει, «Se, jomfruen skal bli med barn…» (Matt 1:23/Jes 7:14).
Enkelte moderne bibeloversettere gjengir teksten uten å gi ordet ιδου særlig oppmerksomhet, og noen ganger faller ordet helt ut. Dette kan delvis skyldes at det kan være vanskelig å treffe tonen i bibelteksten. Vi skylder likevel forfatterne av de bibelske tekstene å forsøke å gjengi også de viktige småordene som var ment å vektlegge og understreke ting for leseren.