OVERLEVERING - 20. januar 2017
Seeren i Kolossae
Et typisk trekk ved brev er at det kan inneholde detaljer som for en tredjepart er uklare eller uforståelige. Dette kan bekreftes av alle som en gang har kommet til å lese et brev som var adressert til noen andre. Et brev fremstår som et fragment av en større helhet som vi ikke kjenner. Derfor kunne bibelforskeren Adolf Deissmann si at brevet er en «hemmelighet». Vi finner mange eksempler på dette fenomenet i brevene i Det nye testamentet. Et av dem finner vi i Kolosserbrevet. Vi skal her se på et avsnitt i dette brevet og vise hvordan disse vanskelighetene gjør at Kolosserbrevet fremstår som et brev.
Paulus skriver til forsamlingen i Kolossai Lykos-dalen i Lilleasia. Han advarer mot noe som skjer i denne forsamlingen. I en gren av tekstoverleveringen, den som brukes i Nestle-Alands utgave, lyder ordene hans slik:
Μηδεις υμας καταβραβευετω θελων εν ταπεινοφροσυνη και θρησκεια των αγγελων, α εορακεν εμβατευων, εικη φυσιουμενος υπο του νοος του σαρκος αυτου…(Kol 2:18)
La ingen ta prisen fra dere – idet han vier seg til ydmykhet og engledyrkelse – idet han trenger inn i (εμβατευων/embatévon) de ting som han har sett, og uten grunn blir gjort overmodig av sitt kjøds sinn…
Relativpronomenet i setningen α εορακεν/ha heóraken «som han har sett» har ikke noe ord det viser tilbake til. Derfor kan vi gjengi setningen på norsk med «de ting som han har sett». Da får vi frem at relativpronomenet er intetkjønn flertall. Det han har sett er ikke én sak, men noe mangfoldig. Men hva er det denne mannen har sett? Bibelselskapets siste oversettelse oppfatter det som visjoner, og oversetter relativsetningen α εορακεν «sine syner». Denne oversettelsen kan støtte seg til bruken av verbet for å se i Åpenbaringsboken: Johannes’ visjoner innledes med ειδον/eidon «jeg så». Var Paulus’ motstander i Kolossai en «seer», slik som Johannes? Det er en mulig tolkning dersom vi bruker den greske teksten som er gjengitt over.
Dersom vi bruker en annen gresk tekst, den bysantinske teksten som ligger til grunn for King James-utgaven, må vi tenke annerledes. I den bysantinske teksten står nemlig nektelsen μη/me før verbet εορακεν slik at teksten kan oversettes:
La ingen ta prisen fra dere – idet han vier seg til ydmykhet og engledyrkelse – idet han trenger inn i (εμβατευων/embatévon) de ting som han ikke (μη) har sett, og uten grunn blir gjort overmodig av sitt kjøds sinn…
Denne varianten gjør «seeren» mer til en mer spekulativ tenker enn en virkelig seer. Han trenger inn i noe som han ikke har sett. Vi kan forestille oss at det dreier seg om himmelens oppbygning eller Guds tronsal, men brevet gir oss ikke noe mer å bygge på. Den bysantinske teksten har den fordelen at verbet εμβατευω passer bedre i sammenhengen: Mannen forsøker å overskride en grense, han er opptatt med noe han ikke har sett og derfor ikke har kunnskap om.
De betydelige variasjonene i tekstens ordlyd vitner om at man tidlig i overleveringshistorien hadde vanskeligheter med å forstå den. Teksten fremstod som uklar. Det uklare i teksten viser imidlertid ikke at Kolosserbrevet er mangelfullt. De manglene vi føler henger sammen med det faktum at vi har med et brev å gjøre. For dem som mottok brevet ville disse spørsmålene ikke ha meldt seg, siden de ville vært en del av brevets «forhistorie» som var kjent både for avsenderen og mottakerne. Selv om vi kan følge hovedlinjene i tankerekkene i Kolosserbrevet, vil noe i det bli værende en hemmelighet for oss.
--------
Ovenfor har vi omtalt «seeren» i entall, slik han er i den greske grunnteksten. Det er imidlertid mulig at teksten her bruker entall fordi verset begynner med en formaning i entall («la ingen…»). Dette «ingen» kan ha påvirket uttrykksformen, slik at teksten omtaler en tenkt person som et eksempel, mens det i virkeligheten var mange i Kolossae som delte hans syn. Slik har Bibelselskapets oversettelse her endret teksten fra entall til flertall. Man forutsetter at «seeren» har flere på sin side. – Dersom man velger tekstvarianten uten nektelse, oppstår problemet med hvordan mannen kan «trenge inn i» det han har sett. Noen fortolkere hevder derfor at verbet brukes i en overført betydning, som «granske», slik vi også på norsk kan si at vi «trenger inn i» en vanskelig materie: «…idet han gransker de ting han har sett…» (se Lightfoots kommentar til brevet, London 1892). -- Bildet er en bysantinsk ikon av erkeengelen Mikael fra St. Katarina-klosteret, Sinai, 13. århundre (Wikimedia Commons).