SPRÅKET - 5. august 2017
To ord for «folk»

I Det nye testamentet brukes to ord for «folk», εθνος/éthnos  og λαος/laós.
Disse ordene kan brukes i samme betydning. Vi kan imidlertid se en tydelig tendens: Det er vanlig å bruke εθνος/éthnos i flertall om de «andre» folkene, ikke-jøder. Likeledes er det vanlig å bruke λαος/laós i entall om Israelsfolket. Slik står flertallsformen εθνη/éthne om de ikke-jødiske folkene (som i Rom 3:29), mens entallsformen λαος/laós brukes om Israel (som i Apg 7:34, i sitat fra 2. Mos). Det finnes steder der denne «regelen» tilsynelatende brytes. Et av dem kan være i Johannes’ visjon av Det nye Jerusalem. I begynnelsen av visjonen hører Johannes en stemme som sier:

ιδου η σκηνη του θεου μετα των ανθρωπων, και σκηνωσει μετ αυτων
και αυτοι λαοι αυτου εσονται, και αυτος ο θεος μετ αυτων εσται

Se, Guds bolig er hos menneskene! Og han vil bo hos dem,
og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem (Åp 21:3)

Der det står «hans folk» i den norske oversettelsen tildekkes et problem i overleveringen av den greske teksten. En del av overleveringen har entallsformen λαος/laós, mens en annen del av overleveringen har flertallsformen λαοι/laoí. På norsk blir dette det samme (om vi sier «hans folk», og ikke «folkene hans»), men vi bør likevel tenke over hva vi mener med oversettelsen vår. Dersom vi tenker at ordet stod i flertall, kan vi tro at Johannes har brutt regelen på en kreativ måte: Det ene Guds folk er erstattet med mange. Dersom vi i stedet tenker oss at ordet står i entall, er menneskene det vises til alle blitt en del av ett folk, som er det nye Guds folk.
I den følgende visjonen omtales de ikke-jødiske folkene igjen, men her bruker Johannes flertallsformen εθνη/ethné om dem:

και περιπατησουσιν τα εθνη δια του φωτος αυτης και οι βασιλεις της γης φερουσιν την δοξαν και την τιμην αυτων εις αυτην

Og folkene (τα εθνη/ta éthne) skal vandre gjennom dens [Jerusalems] lys, og jordens konger bringer sin herlighet og ære til den (21:24)

Også bladene på livets tre skal være til «folkenes» (τα εθνη/ta éthne) helbredelse (22:2). Språkbruken i Åpenbaringsboken samsvarer med hovedtendensen ellers i Det nye testamentet: Der det vektlegges at folkene ikke i utgangspunktet er en del av Israel, brukes ordet εθνος/éthnos. Likevel kan Johannes ha brukt det andre ordet for «folk» på en uventet måte, nærmest som «hans (mange) folkeslag» i innledningen til visjonen.
---
For teorien om at Johannes bevisst brukte flertallsformen for å utvide begrepet om «Guds folk», se Bruce Metzger et al, A Textual Commentary on The Greek New Testament, til Åp 21:3, der teorien knyttes til Henry Swete (Apocalypse of St John, 1906). -- Det himmelske Jerusalem, foto G. Freihalt, fra en kirke i Dorndorf, via Wikimedia Commons.

 

 

 

Hjem