SPRÅKET - 26. august 2018
To ord for tid
Det blir ofte sagt at det greske språket har to ord for «tid», χρονος (chronos) og καιρος (kairos). Forskjellen mellom dem kommer ikke alltid frem i bibeloversettelser, siden vi gjerne bruker vårt ord «tid» for begge. Hva er forskjellen mellom de to ordene?
Det første ordet, χρονος, er tid forstått som «varighet», tid som kan måles i timer. Noen faste uttrykk illustrerer dette: ο λοιπος χρονος (ho loipos chronos), «den gjenværende tid», betyr «fremtiden», mens ο αλλος χρονος (ho allos chronos) «den andre tiden» brukes om «fortiden». Som eksempel fra Det nye testamentet kan vi bruke engelens ord i Åpenbaringsboken:
χρονος ουκετι εσται (chronos ouketi estai)
«det skal ikke lenger være tid» (10:6)
Her vises det trolig til tid forstått som en utstrakt periode. Når det ikke lenger skal være tid, betyr det at den endelige dommen ikke skal utsettes lenger.
Det andre ordet, καιρος, har et større bruksområde. De greske leksika angir et vidt spenn av betydninger: For det første kan καιρος være «den rette tid», det vil si den tiden som er passende, gunstig eller forutbestemt for en handling. Vi kjenner denne betydningen i uttrykkene εν καιρω (en kairo) «i rette tid» og προ καιρου (pro kairou) «før tiden, for tidlig». Videre kan καιρος brukes mer nøytralt om tiden man befinner seg, og svare til norsk «omstendighetene». I denne bruken kan ordet også få en negativ klang, slik som vi på norsk sier «under slike omstendigheter» når omstendighetene nettopp ikke er gunstige. Ytterst på betydningsskalaen kan καιρος betegne et «kritisk øyeblikk», en «krise» eller en «farlig situasjon». Det kan være vanskelig å se sammenhengen mellom alle disse betydningene. Kanskje kan ordet være av samme rot som κρινω (krino, «dømme, skjelne»), slik at en grunnbetydning er «det avgjørende øyeblikk». Flere av betydningene vi har nevnt er aktuelle i oversettelsen av ordene først i Åpenbaringsboken:
ο γαρ καιρος εγγυς (ho gar kairos engys)
«for tiden er nær» (1:3)
Her rommer ordet for «tid» noe helt annet enn i det første sitatet (10:6). Der var det tale om tidens utstrekning, her er det tale om et avgjørende øyeblikk eller en krise.
Betydningen av de to ordene for tid kan vi også se i ord som er dannet på grunnlag av dem. På grunnlag av ordet χρονος (chronos) dannet man verbet χρονιζω (chronizo) «bruke tid, nøle». Det er ordet som brukes i lignelsen om de ti brudepikene i Matteus 25. Brudgommen er et bilde på Kristus, og han «gav seg tid» som det heter i Bibelselskapets 1930-oversettelse, i en presis gjengivelse av verbet χρονιζω. Han «nølte» med å komme. Igjen er det χρονος som betegner tidens utstrekning, ikke det avgjørende øyeblikket.
--
Bildet er De vise jomfruene (1886-1894) av James Tissot, Brooklyn Museum.