OVERLEVERING - 3. oktober 2014
Vers som mangler
I Johannesevangeliets 5. kapittel kommer Jesus til Betesda-dammen i Jerusalem. Johannes forteller at en stor mengde syke lå ved dammen for å stige ned i den når vannet ble opprørt. I en lang rekke håndskrifter forklares det hvorfor:
«For en Herrens engel pleide til visse tider å stige ned i dammen og opprøre vannet. Den som først steg ned i vannet etter at det var blitt opprørt, ble frisk, uansett hva slags sykdom han led av.» (Joh 5:4).
Dersom vi bruker Bibelselskapets 2011-utgave vil vi finne at dette verset mangler. I eldre utgaver fra Bibelselskapet, er imidlertid verset med. Hva har skjedd?
Forklaringen er at Bibelselskapet har valgt å bruke andre manuskripter som grunnlag for oversettelsen, manuskripter der dette verset mangler. For å forstå bakgrunnen for Bibelselskapets valg, må vi si noe om hvilke ulike teksttradisjoner som Det nye testamentet er overlevert i. Det nye testamentet er overlevert i flere tusen greske håndskrifter. Disse manuskriptene inneholder en rekke tekstvarianter. Dersom man sammenligner variantene, vil man se at manuskriptene representerer ulike tradisjoner. Dette betyr at det finnes store grupper av manuskripter som i stor grad samsvarer med hverandre. Forskerne har siden 1700-tallet tenkt at disse tradisjonene representerer den nytestamentlige teksten slik den så ut i ulike geografiske områder i oldtiden. Man har operert med en «afrikansk» tekst, en «asiatisk» tekst og så videre. Det er ingen allmenn enighet om hvordan den nytestamentlige teksten utviklet seg. Av de ulike tradisjonene som forskningen har identifisert, regnes imidlertid de følgende som særlig viktige:
- Den bysantinske teksten. Dette var standardteksten i Det bysantinske riket. Det store flertall av de nytestamentlige manuskriptene tilhører denne teksttypen. Den er kjennetegnet ved at den er språklig og grammatisk korrekt. Den er sjelden vanskelig å tolke. Betesda-teksten er et typisk eksempel. Her får leseren vite allerede i innledningen til fortellingen hvorfor de syke lå ved dammen, og hvorfor de kjempet for å stige ned i den når vannet ble opprørt.
- Den aleksandrinske teksten. Dette er den nytestamentlige teksten som ble lest i Egypt i oldtiden. Denne tradisjonen er representert av majuskelhåndskriftene Vaticanus og Sinaiticus, samt av mange egyptiske papyri. Den aleksandrinske teksten er ofte knappere, og noen ganger er den vanskelig å forstå. Den aleksandrinske teksten mangler Joh 5:4. Leseren får derfor ikke vite hvorfor de syke lå ved dammen, før det avsløres gjennom dialogen mellom den lamme og Jesus. Heller ikke da sies det at det var en Herrens engel som ga vannet dets helbredende kraft.
Når vi skal velge mellom de to variantene, må vi ta stilling til flere spørsmål: Skal vi tenke at Johannes skrev i en knapp og antydende fortellerstil, og at vers 4 ble lagt til senere? Eller skal vi tenke at Johannes skrev i en mer fyldig fortellerstil, og at vers 4 har falt ut av teksten ved en feil (eller at noen bevisst strøk det)? Vanskeligheten ligger i at vi ikke uten videre kan si hva Johannes «pleier» å gjøre, ettersom vårt bilde av Johannes som forfatter er skapt på grunnlag av hans evangelium, der denne teksten inngår. Hvis vi sier at verset bryter med Johannes sin stil, og at det derfor må utelates, er vi fanget i en sirkelargumentasjon.
Bibelselskapet har valgt den aleksandrinske tradisjonen, men vi trenger ikke ta deres tekst for gitt. Vi bør selv vurdere om verset som nå mangler i Bibelselskapets oversettelse var en del av det opprinnelige Johannesevangeliet eller ikke.