FORTOLKNING - 18. september 2017
Yndlingsdisippelen
I Johannesevangeliet opptrer den navnløse «disippelen som Jesus elsket», også kalt Yndlingsdisippelen. Han har en nøkkelrolle i flere scener i evangeliet, slik som ved det siste måltidet (13:23) og ved korset (19:26). I evangeliets sluttkapittel identifiseres han som forfatteren av evangeliet: «Det er han som skrev dette» (21:24).
I evangeliets sluttkapittel finner vi den følgende dialogen mellom Peter og Jesus om Yndlingsdisippelens skjebne. Hva vil evangeliet her fortelle oss?
κυριε, ουτος δε τι;
λεγει αυτω ο Ιησους
εαν αυτον θελω μενειν εως ερχομαι, τι προς σε; συ μοι ακολουθει
εξηλθεν ουν ουτος ο λογος εις τους αδελφους οτι ο μαθητης εκεινος ουκ αποθνησκει.
ουκ ειπεν δε αυτω ο Ιησους οτι ουκ αποθνησκει, αλλ εαν αυτον θελω μενειν εως ερχομαι, τι προς σε; (Joh 21:21-23)
[Peter sier:] «Og hva med ham, Herre?»
Jesus sier til ham:
«Om jeg ønsker at han forblir til jeg kommer, hva angår det deg? Følg du meg!»
Dette ryktet kom så ut blant søsknene: «Den disippelen dør ikke».
Men Jesus sa ikke «han dør ikke», men «dersom jeg vil at han forblir til jeg kommer, hva angår det deg?»
En vanlig måte å forstå dette avsnittet på er som følger: Yndlingsdisippelen er død, og hans død har forårsaket stor skuffelse, siden Jesus skulle ha forutsagt at denne disippelen aldri skulle dø. Derfor forsøker en senere kommentator, som ikke er Yndlingsdisippelen, å oppklare en misforståelse: Jesus hadde ikke sagt at disippelen skulle leve gjennom endetiden og dermed aldri dø, Jesus hadde bare avslått å svare på spørsmålet om hva som skulle skje med ham.
Denne konstruksjonen av situasjonen gir god mening, men den er nødt til å forutsette noe som ikke står eksplisitt: Strengt tatt sier ikke teksten rett ut at Yndlingsdisippelen er død når evangeliet blir fullført. Verbet αποθνησκει/apothneskei er presens, og den mest nærliggende oversettelsen er derfor «dør» («den disippelen dør ikke»). Verbformen i seg selv inneholder ikke noe mer informasjon enn det, det er vi som må tolke verbformen og finne ut hva den betyr i vår tekst.
Noe av vanskeligheten ligger i tekstens ulike kommunikasjonsnivåer: Hva er sitater i teksten, og hva er fortellerens stemme? Dette er en vanskelighet vi ofte møter i antikke tekster, siden de ikke brukte anførselstegn. Til og med ordet οτι «at» kan man ikke alltid stole på: Det kan brukes som vårt «at» («han sa at han ville gå»), men det kan også brukes som en ren innledning til direkte tale («han sa: Jeg vil gå»).
I oversettelsen ovenfor er οrdene ο μαθητης εκεινος ουκ αποθνησκει «den disippelen dør ikke» oppfattet som et slags sitat, slik ryktet lød når det var i omløp. Om vi oversetter slik, kan vi også betrakte den følgende presiseringen som en form for sitat (Jesus sa ikke: «Han dør ikke»).
Når evangeliet vier dette ryktet spesiell oppmerksomhet, tyder det på at det var levende også da evangeliet ble fullført. Presensformene, enten de inngår i sitater eller ikke, skaper en nærhet til forestillingene om disippelen som svekkes dersom vi endrer presensformene til fortid.
Det kan tenkes at Yndlingsdisippelen fortsatt lever mens evangeliet fullføres, men det blir i så fall vanskelig å forklare hvorfor en annen må sette tingene på plass for ham. Om han var i live, ville han selv ha vært det beste vitnet, siden han også skildres som forfatter av dette evangeliet. Og om han selv står bak ordene, blir den distanserte stilen uforståelig. Avsnittet gir inntrykk av at noen ser tilbake på Yndlingsdisippelen. Den utbredte tolkningen, at disippelen er død når sluttordene i evangeliet skrives, har mye for seg.
Selv om ordene om Yndlingsdisippelen kan virke uklare for oss, er det tydelig hvilken rolle han spiller for dem som var hans etterfølgere. Sluttkapittelet knytter evangeliet til ham, og plasserer dermed kilden til stoffet i evangeliet i den innerste kretsen av Jesu disipler.
---
Den norske bibelforskeren og religionshistorikeren Alv Kragerud ga ut Der Lieblingsjünger im Johannesevangelium i 1959, et verk som er blitt stående som den klassiske studien av Yndlingsdisippelen. Han vendte tilbake til temaet i en artikkel i Norsk Teologisk Tidsskrift femti år senere («Stabat Mater», NTT 2009, nr. 2). – Johannesevangeliet selv forutsetter at disippelen er identisk med Johannes, sønn av Sebedeus, selv om dette aldri sies rett ut. -- Johannes fra Book of Kells. Fra Wikimedia Commons.